Lofoten 2009
Våren 2009 skjedde det saker og ting som skulle få uante konsekvenser for livet mitt, men det jeg vil fortelle om nå er turen til Lofoten rundt St Hans det året. Den ble svært viktig for både klatringen min og livet ellers.
I 2014 valgte jeg å blogge om denne turen dag for dag i retrospektiv.
På senvinteren ble det pratet en del mellom jentene jeg klatret med om at Norges Klatreforbund skulle ha en jentesamling i Lofoten til sommeren. Både «NKF» og jentesamlinger var nærmest fremmedord for meg. Jeg var aktiv i både ute- og inneklatring, men for meg var det fjernt å reise på en jentesamling. Den skulle vare en hel uke, som betydde at jeg måtte bruke en av ferieukene mine. Jeg hadde aldri brukt en ferieuke kun på meg selv så lenge jeg hadde vært gift – og det var lenge. Det føltes veldig egoistisk og satt langt inne. Men jeg ble overtalt. Først av ivrige klatrevenninner som ville ha meg med. Etter hvert av en mann som syntes det var litt tøft at jeg ble med på dette.
Jentesamlingen skulle vare fra søndag 20. juni til søndag 27. juni, og den handlet om tradklatring, altså klatring på egne sikringer. Jeg hadde tatt et helgekurs 4 år tidligere, og konkluderte den gangen med at:
1) det ble for dyrt med alt utstyret,
2) jeg klatret ikke med noen andre som gjorde det,
3) jeg var en pingle på led.
Altså visste jeg litt om hva dette var, men jeg behersket det på ingen måte.
Jeg meldte meg på 3-dagers tradklatre-kurs og 1 dags krasjkurs i kameratredning. Kr 1000,- for kursing og opphold var vanskelig å si nei til! Jeg reiste sammen med tre andre jenter fra CKK og vi hadde med oss en nyinnkjøpt klubb-lavvo beregnet til 8. Den holdt akkurat til oss 4.
Straks turen begynte å bli en realitet kom jeg inn i en slags euforisk tilstand. Dette var gøy! Spennende! Noe uforutsigbart var i ferd med å skje! Jeg gjorde noe helt på egen hånd! Det utløste masse energi.
Jeg hadde minimalt av det utstyret som krevdes. Klatresko, sele og kalkbag var det jeg hadde. Ikke telt, ikke kokeutstyr, jeg måtte kjøpe plastting å spise med og av, men jeg hadde en gammel 4 kilos Tyin sovepose, så jeg skulle i alle fall ikke fryse på natta. Den mest erfarne i gjengen ga oss andre noen hint om hva som trengtes når man skulle campe flere dager i nord. Jeg pakket det jeg vanligvis brukte til vandring på ski, pluss noen optimistisk utvalgte sommerplagg. Hjelm, slynger, karabiner, tau og sikringsmidler måtte jeg låne fra klubb-depotet.
Morgenen den 20. juni 2009 dro 4 forventningsfulle jenter til Kjevik og eventyret begynte.