Lettvann er lett
Radarparet AK og Siw har vært i Rjukan siden fredag for å øve så vi kan lede og klatre flere taulengder sammen på is. Vi bor på Climb Inn og har det særdeles komfortabelt der. To økter i 10-15 kuldegrader på Ozzimosis. I dag skal vi ikke annet enn å gå Lettvann i dag og så kjøre hjem.
Når vi kommer til frokost er det 18 kalde ute. Vi bruker god tid på maten, venter på litt bedre temperatur, mens vi kikker ut på de gærningene som har valgt å bo i telt i hagen. Vi har fått låne ekstra isskruer til turen, for selv har vi ikke mer enn 7 isskruer til sammen.
Når klokka passerer 9.30 kan vi ikke drøye det lenger. Kjøkkenet rapporterer -15 i det vi tar på yttertøy og sekker, og begir oss av gårde mot parkeringsplassen og stien til Upper Gorge.
Det er ikke så vanskelig å lokalisere Lettvann. Men litt underlig å skue opp den delvis snøkledte svaveggen. Veldig brei. Litt brattere enn forventet. Jeg tar første taulengde, mest fordi jeg er trygg på å sette standplass. AK vil se på den før hun setter sin egen.
Det er spennende, første gang jeg går på led i en så stor vegg. Men det er ganske enkelt. Det er jo ikke bratt! Største utfordring er faktisk å finne gode issvuller til skruene og peile en god linje.
Lettvann, en isdekt svavegg i Upper Gorge 
Finne kort nok isskrue til isen her
AK er sjeleglad for å få varmen i seg når hun kommer etter meg og så skal fortsette på sin taulengde. Nå er det min tur til å fryse.
Men vi er både kommet høyere opp i veggen og lenger ut på dagen. Jeg fisker min trofaste ultralette Patagonia dunanorakk ut av sekken og har det i grunnen ganske greit. Kun føttene er kalde.
Og mens jeg står der og gir ut tau kan jeg ikke la være å speide over mot den gedigne fossen på motsatt side for oss: Sabotørfossen.
AK setter standplass og jeg kommer etter. Hun har laget en grei forankring. Så går jeg siste taulengde og setter siste standplass i skauen på toppen av denne isete svaveggen.
Når vi kobler oss ut av den siste standplassen, rydder sammen tauene og begynner å gå oppover lia, møter synet av en solfylt skog oss. Nydelig dag, deilig temperatur i sola.
Så lenge det varer. Vi skal ikke så langt ned fra utsteget før vi igjen er godt inne i Rjukans eviglange vinterskygge.
Da er det bare å hente resten av bagasjen på Climb Inn, levere skruene og takke for lånet (de var mye sløvere enn våre) og sette seg i bilen. Veien hjem tar 4 1/2 time på småglatte vinterveier.
Men vi skal tilbake!