Påsken 2014

Påsken 2014

april 17, 2014 3 By @Siw

Svalbard, Svalbard, det er Svalbard som gjelder!
Årets påske krympet fra den vanlige 10-dagersferien til en langhelg. Med 2 uker på Svalbard rett etterpå ble det jobbing i påskeuka for både meg og C. Dermed varte påsketuren bare fra torsdag middag til søndag kveld.

Hvordan går det an å konsekvent undervurdere tiden det tar å pakke til en utstyrskrevende tur? Jeg kan si det på generell basis, men det gjelder til de grader Svalbardforberedende pulk- og teltturer!

Men påsketuren vår ble både effektiv som forberedelse til Svalbard og bra som tur. Her følger en rask oppsummering, mens de beste dagsturene har fått egne innlegg. 

16.04.14 – Onsdag
Kveld med ineffektiv pakking.
Jeg kom fra Kristiansand til C i Oslo på onsdag kveld, og vi skulle kjøre av gårde tidligst mulig på torsdag.  Jeg hadde pakket alt mitt hjemme og vi skulle bare koordinere fellesutstyret. C hadde dratt fram alt han ville ha med, det gjensto liksom bare å pakke. Kanskje var inspirasjonen litt dårlig den kvelden. Alt sto utover og dekket hele stuegulvet hans, et salig rot, og begge hadde hatt full arbeidsdag.
C mekket plater med strikk som skulle brukes som underlag til primusene våre, men ellers fikk vi vel ikke gjort stort  annet enn å legge utover utstyr, gruppert etter tema, hver lille haug matchet med en av de fiffige drybagene vi hadde investert i, pent lagt ved siden av.  Det ble mørkt og det ble natt og vi gikk og la oss.


17.04.14 – Skjærtorsdag
Pakke- og reisedag. Nådde ikke fram.

Vi sto opp torsdag morgen og begynte på’n igjen, men vi klarte ikke å holde noe tempo. Værmeldingen var ikke den beste, det regnet, og det påvirket oss nok. Det ble altså ettermiddag før vi kom oss i bilen og startet oppover mot Krossbu. C råkjørte på utvalgte strekninger, for liksom å ta igjen tapt tid. Men på Otta måtte vi bare stoppe på Statoil og supplere med kaffe og boller. Dermed presterte vi å ikke komme fram til bommen mot Sognefjell før den stengte. Der sto vi. Klokka var nesten halv ti på kvelden og det var kaldt. Det var bare å slå opp teltet.

Telting rett før bommen til Sognefjell

18.04.14 – Langfredag
Pulktrekkedag. Turens fineste puddersnødag men rakk ikke annet enn å komme opp på Leirbreen med pulkene og slå leir der. 

Neste morgen sto vi opp til en praktfull dag – den beste hele påska fikk vi senere høre senere. Og det var under en mil igjen til herligheten.

Herlig morgen utenfor bommen til Sognefjell – ved porten til Sognefjell!

På parkeringsplassen nedenfor Krossbu fikk vi til alt hell overta plassen til noen kjente som akkurat kom ned fra fjelltur. Etter en stund var alt utstyret vårt lempet opp på brøytekanten ovenfor veien, alt i alt tok det oss nesten 2 timer å pakke helt ferdig til å gå!

Så gikk vi. Opp på Leirbreen for å telte sånn ca midt på den, var planen. Derfra kunne vi gå toppturer, med og uten pulk, med og uten randonnéutstyr, og muligens få klatret litt også.

Det var godt og varmt i sola og herlig puddersnø. Bare at vi skulle mye opp og det gikk ikke fort med alt utstyret på pulkene. Det ble en drøy jobb og jeg ble rett og slett sliten. Til og med C ble sliten! Før den bratteste kneika opp på selve breen, tok vi en god times rast.

Skrålia opp til breen hadde vi grudd oss litt for. Det var det også grunn til. Nå fikk opplegget vårt med taudrag kjørt seg, for å si det sånn. Det ble både sidelengs drag, forkorta drag og skyving uten drag, før vi endelig hadde passert det strekket. Deretter fulgte en bratt bakke opp på selve breen. Det gikk smått, men vi tok oss oppover. Stadig lettere kledt, sola varmet og tida gikk.

Langs den forbaska skrålia før bratteste kneik opp på breen. Store Smørstabbtind, Kniven, Sauen, Sokse, toppen av Veslebjørn og Skjeia – for et panomrama!

Mens vi gikk opp breen ventet jeg på at den skulle bli slakere, nærmest flate ut. Men da jeg syntes at flyten var begynt å komme tilbake ble det brattere igjen. Vedvarende litt for bratt. Vi hadde håpt på litt randonnekjøring i fjellsidene rundt før det ble kvelden, men plutselig måtte vi bare slå leir. Vi orket ikke gå videre, selv om vi var kommet kortere enn tenkt. Og da teltet endelig var slått opp, latrine gravd og alt utstyret tatt inn, da var det helt fint å bare sitte i teltåpningen og se på kveldssola i vest.


19.04.14 – Påskeaften
Klatring på Skjeia, 2000m-topp nr 1: Morsom toppbestigning.
Hadde ingen ting med Svalbard å gjøre.

Se eget blogginnlegg.


20.04.14 – 1. påskedag
Forsøk på 2000m-topp nr 2: Gjeite. Gikk ikke, men fin tur. Hjem.

Da vi sto opp på søndag visste vi at vi skulle pakke ned telt og pulker og kjøre helt tilbake til Oslo på kvelden. Opprinnelig hadde vi snakket om å gå opp på Store Smørstabbtind, som jeg ennå ikke har vært på. Men etter den litt spennende turen på Skjeia var lufta liksom gått ut av oss. Vi tok på oss fjellskiene igjen og trasket opp breen og til toppen av Sauen for å bestemme hva vi skulle gjøre.

Se eget blogginnlegg om dagens tur.

Nedfarten til Krossbu med fullastede pulker i taudrag var også en erfaring. Så lenge vi var på breen var det bare kos og gøy og moro, men da vi skulle ned henget og bort den skrå lia, ble det akkurat så tråklete som vi hadde fryktet. Nedenfor dette hadde sola fått mye mer tak og snøen var kram og lett å styre pulken i. Vi seilte til slutt ned til brøytekanten vår med pulkene foran og fikk en time med ompakking og innpakking i nydelig kveldssol. En fin påsketur!

Buksering av pulk ned skrålia under Leirbrean.

Lærte vi noe nyttig til Svalbardturen denne påsken?
Ja.
Vi ble svært klar over hvor tung en pulk kan være å trekke. Vi ble manisk opptatte av lettvektsløsninger. Vi ble dermed veldig opptatt av lett mat, som ble et eget kapittel i forberedelsene våre.
Vi skjønte mer av pakking for kompakt og stabil pulk. Vi hadde fortsatt tro på taudrag, men var litt spente etter den berømte skråkanten under Leirbreen. Vi skjønte også at strikk i tauet var viktig for en mykest mulig føring av pulken.
Og vi fant ut at vi for det meste hadde bra utstyr. Og hva vi ikke trengte.