SPT 2014 – Vi drar til Svalbard

Vi er invitert til å gå Svalbard på tvers. Invitasjonen fra Petter gjaldt altså en ukes skitur med telt og pulk, fra østkysten til vestkysten av Spitsbergen, med start lørdag 26. april og målgang 3. mai (Isfjord Radio), med endelig retur til Longyearbyen søndag 4. mai.

Avreise for C og meg fredag 24. april, hjemreise onsdag 7. mai.

Jeg ankom Oslo seint torsdag kveld, direkte fra jobb. Vi hadde testet utstyr og pakking i påska, bare noen dager før, og alt jeg hadde med var pakka slik jeg trodde det skulle være pakka på turen. Men noe utstyr skulle i felles kolli og noe utstyr hadde C fått tak i siden sist, så det hadde vi ikke trent på å pakke, og alt utstyret til sammen viste seg å være mye tyngre enn våre forhåndsbestilte kolli tillot.

Så ringte Einar B. Vi skulle dele et par kolli med han også, og han var atskillig mer på etterskudd i pakkinga enn vi. Han kom midt på kvelden for å låne en stor bag, han hadde ikke forutsett det behovet. Vi pakka om og vi pakka om. Vi veide og veide og dro oss i håret. Det endte med at vi måtte bestille enda en kolli og det lot seg ikke gjøre elektronisk så nært avgang, så vi måtte ringe Norwegian kl 01 på natta for å forsikre oss om at dette ikke ble et gedigent problem. Vi var ikke i seng før kl 2 og vi skulle stå opp kl 5. Sånn ble det.

3 timers søvn fikk duge. Råtidlig start fra Oslo fordi Einar B skulle hente oss og ikke våget å ta en senere flybuss enn 7.10-bussen fra Tåsen.

Det var heldigvis en blid, raus og effektiv person på vakt i skranken for spesialbagasje på Gardermoen denne morgenen. Han mildt sagt reddet dagen for oss! Vi hadde så store bager at alt måtte gå som spesialbagasje, og noen kolli var definitivt overvektige. Uten at det ble gjort noe nummer av det. Av sted kom både vi og bagasjen.

Etter en latterlig kort taxitur fra flyplassen til Elvesletta kunne vi hilse på turleder Petter og plassere alt pikkpakket på kontoret hans fram til avreise neste dag. «Vi» var da oss tre samt Brit, som dro med samme fly som oss. Etter hvert ramlet også de andre turdeltagerne inn og vi spiste lunsj med nylagede vårruller fra Thaiene i nabolokalet, mens vi hadde en fullstendig gjennomgang av det endelige turopplegget. Petter delte for øvrig hovedansvaret med Leif Erik, en annen expat med litt lengre fartstid på Svalbard og minst like stor lyst på SPT-tur.

Alle visste på forhånd at alle måtte ha skytetrening denne dagen. Alle måtte nemlig gå isbjørnvakt på turen. Etter diverse siste proviantinnkjøp dro derfor hele bøtteballetten opp på skytebanen. Der heiste vi flagget, fant fram øreklokkene, og gjennomlevde en drøy time med mye støy  og en del frysing.

De fleste hadde brukt rifle før, min erfaring begrenset seg til luftgevær en gang på ungdomskolen. Signalpistol var helt greit. Både med bluss og med smell. Vi trente på vinkler i forhold til hvor nært en eventuell bamse måtte komme.

Men så dro Svalbardgutta fram riflene sine. Da smalt det da. Jeg mistet helt lysten på å prøve, det var god rekyl i de greiene. Så alle prøvde unntatt jeg. De sa det var helt greit, det var jo bare tre rifler med på turen, alle andre kunne håndtere dem, og uansett var det først og fremst eierne som skulle ha dem. Det var jo bare 1 signalpistol, men den måtte alle kunne bruke.
C viste seg forresten å være en habil skytter. Skulle du sett på maken.

• 

• 

Etter den hustrige runden på skytebanen var det deilig å komme inn i leiligheten på Svalbard Lodge og få seg en dusj, før vi alle trålet videre til Kroa for en felles middag. Det ble en veldig trivelig kveld.