Utstyr til Svalbard på tvers

Det spurte jeg meg selv om mange ganger i løpet vinteren 2014.

I fjor påske overnattet jeg og C i telt i Heidal, 2 netter med -25. Og jeg hadde ligget i telt på vinteren flere ganger før i livet. Jeg har isklatret under ganske kalde omstendigheter de siste årene, og jeg hadde senest i januar i år en uke med vinterklatring i Skottland, ikke så mange kuldegrader, men mye dårlig vær. Så jeg trodde jeg hadde litt peil. Selv om jeg var klar over at jeg aldri hadde teltet så mange netter på rad, langt fra allfarvei, eller gått så langt over en hel uke med pulk. Jeg visste at det var ting jeg ikke visste.

Det virket lurest å lage seg en liste over alt jeg trengte, og det virket veldig lurt å snakke med C som hadde vært 1 uke på Svalbard i 2011.

Hvis du har interesse av dette temaet kan du fortsette, hvis ikke foreslår jeg å gå til fortellingen om Svalbard på tvers 2014.

De viktigste bitene med utstyr til en sånn tur med 2 i samme telt, er i alle fall:

• 2 multifuel bluss med stabilt underlag og vindskjerming (og bensin) til måltider og vannkoking
• Spise- og kokekar og plastredskaper som er lette å gjøre rene med snø
• Gode, store termoser til å ha varmt vann på
• Vintertelt med nok barduner og snøplugger
• Godt isolerende madrasser og varme soveposer
• Lette, stabile pulker (parisbrett) med hensiktsmessige pakkebager og godt nok med strikk til å binde ned lasten
• Kraftige ski og staver, solide bindinger som kan repareres, varme og solide sko og gamasjer, langfeller
• Og selvsagt nok og riktige klær
• Mat er et eget kapittel som jeg kommer tilbake til

C og jeg skulle dele telt og kunne derfor ha en del utstyr felles. Jeg laget et regneark på Google Disk der jeg først begynte å føre opp alt jeg mente å trenge til turen, enten det var personlig eller felles, og hva jeg allerede hadde. Ganske fort føyde jeg til en kolonne over hva jeg fikk låne og av hvem. Etter en stund føyde jeg til en siste kolonne, der jeg skrev ned tips til bruk av utstyret. Eksempel:

Utstyr til Svalbard-tur
	Har	Låner	av hvem	Tips
Termos	1 ltr Thermos
vannflaske	camelback?	swiss-flaske	C
1.hjelpsskrin	Snøgg + sportstape
Dagstursekk	Arcteryx 20 ltr
Sovepose	Ultralett dun 3-sesongers	Ekstra 3-sesongers	AK	Arctic bedding?
Liggeunderlag	Bamseunderlag	Termarest	C
Telt	3-manns Helsport		C	Deler i 2 kolli, 1 til hver pulk
Spade	BD
Kompass med speil / skredkort	Suunto
Skredsøker & søkestang	Mamut og BD
Lettpulk	Parisbrett		Petter Z	Pakk det tyngste på midten + Arctic bedding + teltet over (pakkes sist/åpnes først), spaden øverst
Bag(er) til lettpulken	1/2 pulkbag	North Face xl duffel	C
Belte til lettpulken		Hundebelte	Petter Z

Det ble ikke 100 % nøyaktig som i lista til slutt, men den var til utrolig god hjelp underveis.

Jeg var imidlertid redd for å glemme noe vesentlig eller misforstå hva som dugde, for ikke å snakke om hvorvidt jeg var kapabel til å gjennomføre turen rent fysisk, altså trekke pulk hele veien.

Da jeg fikk låne parisbrett av en bekjent var pulkbehovet løst, og jeg tok en helgetur i Setesdalsheiene i mars for å teste ut det å gå med dette brettet. Etter turen konkluderte jeg fornøyd med at dette ikke var noe å bekymre seg for.Det var vel ikke mer enn 15 kg jeg hadde i brettet. Fra Svalbard kom det tips om at en gjennomsnitts pulk for denne turen fort ville veie 30 kg…

Vi brukte en del av påsken til å trene på Svalbard-turen i praksis. På værmelding endte vi med å dra til Krossbu i Jotunheimen og gikk opp på Leirbreen derfra, for å ligge 3 netter i telt. Det var svært nyttig!
Les bloggen min om påsketuren. 

Som det kommer fram av påskebloggen ble vi veldig fokusert på å pakke lettest mulig, med så stabile pulker som mulig, og vi droppet noe utstyr fra den opprinnelige lista mi.

Koke- og spiseredskaper ble redusert ned til:

• 2 romslige suppekopper og koppen til en stor termos
• 2 plastasjetter med høy kant og 2 sporker
• 1 stor aluminiumsgryte m/lokk til snøsmelting
• Ultralette MSR-gryter på 2 og 1 liter + MSR stekepanne, alle med hver sin hank, 1 lokk på deling.
• 1 swiss army knife, 1 plast stekespade og 1 plast serveringsskje.
• 1 liten plast skjærefjøl.
• 0,5 liter nalgen-flaske med dl-mål på

I påsken hadde vi bl.a. slept på hver vår termarest-madrass, disse var både tunge og store og lite pakkevennlige. Det tok også tid å rulle ut og rulle sammen både 2 bamse-underlag og 2 selvoppblåsende madrasser. I tillegg til 3 soveposer. Med tanke på at dette måtte gjøres hver dag på SPT-turen ble nettverket til C utnyttet på det groveste, med god gevinst.

Soveutstyret ble redusert til:

• 2 bamseunderlag
• 1 termarest og 1 dunfylt 7cm exped madrass (innebygget pumpe)
• 2 stk 500 g dunsoveposer (våre trofaste 3-sesongers poser)
  + 1 tykk og lett ekstremsovepose (felles dyne) – alle tre av merket Western Mountaineering
• 1 arctic bedding, som exped + 3 soveposer ble lagt inn i på pulk

Dermed slapp vi unna med å rulle sammen og opp igjen 3 enheter istedetfor 4. Det ideelle hadde selvsagt vært 2 stk exped, antagelig hadde vi klart å få alt inn i samme arctic bedding om vi ville.

Klær:
Klær var et vanskelig punkt. Særlig dette med bivuakksko og ekstra varmetøy. C hadde bivuakksko fra forsvaret, gummierte og store nok til å ha sko i, samt at de rekker til knærne. Han hadde også investert i et par dunsokker som jeg fikk låne. Det var mine bivuakksko.

Jeg strippet ned klesutvalget til det jeg selv oppfattet som et minimum. Det viste seg vel å ikke være en kun genial tanke. C tok heller ikke med seg mye klær. Erfaringene vi her gjorde får oppmerksomhet når jeg oppsummerer turen.

Pakking i pulk:
C hadde 2 «halve» pakkebager for parispulk fra den forrige Svalbardturen sin. Jeg tok utgiften med 1 halv til meg selv og lånte i tillegg en stor North Face duffelbag av C. Det eneste utstyret som var tenkt å ligge utenfor disse bagene, var spader og arctic bedding.

Vi hadde også investert i en del ekstra drybags, noen exped, de fleste From sea to summit. Påsketuren viste at det var veldig nyttig å ha alt pikkpakket fordelt og systematisert i slike poser. Både for å finne igjen ting, for å holde det tørt og for gjøre det enklere å pakke i pulken.

Mat og spiseredskaper hadde vi i 2 plastkasser med lokk som vi kjøpte på OBS! De kostet ikke mye og var helt perfekte i størrelsen (40 x 30 x 19). De ble plassert 1 i midten av hver pulk og dannet et naturlig og stabilt tyngdepunkt å pakke rundt.

Vi hadde 1 drybag med primuser, «kokeplater» og kokekar (og fyrstikker og lighter).

Vi hadde 1 drybag med diverse klatreutstyr som C var pålagt å ha med fordi han skulle ta sikkerhetsansvar ved bredkryssing (tau, sele, karabiner, slynge, snøanker og isskruer).

Teltet (Helsport Rundhø) lå i 1 pose med stenger (inkl ekstra stang, 8 stk 50 cm snøplugger og ekstra barduner).

Vi hadde soveposer, toalettsaker, klær og bivuakksko fordelt i noen drybags hver. Utenom kasser og drybags/poser lå det løst, men strategisk plassert i fremste bag i hver pulk: fellepose, termos, vannflaske, søkestang, vindsekk, liggeunderlag.

På selve turen opplevde ingen av oss å få for høyt tyngdepunkt eller skjev fordeling av last. Vi klarte å holde en lav profil på begge pulkene og hadde rikelig med sykkelstrikk til å binde bagene og beddingen godt ned. Her var det et poeng å ikke binde for stramt, for parisbrettet er mykt og kan lett bendes ut av fasong.

Og dette var faktisk alt.

OPPSUMMERING ETTER TUREN

Vi var ganske nært perfekt utstyrt, viste det seg. Og vi hadde nok de desidert letteste pulkene i gjengen. Men vi hadde ikke pakket for worst case-scenarier, og det skal man nok på turer i polare strøk.
Her den viktigste lærdommen jeg trakk av denne turen:

1. Riktig type tøy og luft mellom lagene for å holde varmen

Dette var den ene tingen jeg virkelig strevde med. Jeg frøs en del de 2-3 første dagene som også var de kaldeste, og jeg hadde ikke trengt å fryse så mye.

Jeg hadde med 4 Brynje-gensere som jeg sjonglerte med under 1 goretexjakke og 1 tykk dunjakke. I tillegg en tykk fleecejakke. Det tok meg 3 dager å finne den optimale kombinasjonen, da var det slutt på å fryse mens vi gikk.

Strengt tatt var det på bena jeg var dårligst utstyrt. Særlig ble det kaldt på lårene når vi satt stille på kveldene. Jeg hadde rett og slett for trange bukser. Jeg råmisunte de to som hadde dunskjørt og hun som hadde dun-nikkers. To ting gjorde forskjellen for meg disse kveldene: Jeg fikk låne en flik av en Jervenduk – varm på no time! – og på dag 4 fikk jeg ta i bruk en North Face fleece-bib som ikke ble brukt av eieren. Den var fantastisk!

Jeg klarte meg med et par ull-liners på føttene når vi gikk, og jeg brukte varmepakker på tærne de fleste dagene. Når vi hadde slått leir skiftet jeg til tykke lange ullstrømper og dunsokker. Jeg var sjelden veldig varm på føttene men frøs heller ikke. Kanskje ikke nok å gå på om temperaturen hadde droppet enda mer.

På hendene hadde jeg for det meste tynne klatrehansker med ull-liners under og vindvotter over. Av og til tok jeg på et par tykke slalomhansker. Alle ble tørket i soveposen i løpet av natten. Sokkene også.

På hodet brukte jeg Brynje balaklava det først døgnet – etter skuterturen til Agardh. Senere alternerte jeg en tykk ullue med en vinterbuff, noen ganger begge, og supplerte med hettene på goretex- og dunjakke. Det var ikke alltid like varmt, men det fungerte.

Konklusjon:

• Antall lag eller hvor tykke lagene er betyr ikke mest, men hvor mye oppvarmet luft de holder på. Og at et vindtett lag virkelig er vindtett.
• Jeg hadde generelt for tettsittende tøy. Bare dunjakka var romslig. C hadde jakke og bib fra 80-tallet som virkelig kom til sin rett under disse forholdene.
• På bena er det gull å ha bivuakksko utenpå dunsokker, i leiren. Det opplevde jeg kun når jeg gikk isbjørnvakt og hadde Cs bivuakksko utenpå dunsokkene jeg lånte.
• Om natta viste det seg en fordel å ha få lag med god luftkapasitet, altså Brynje netting.
• Til neste gang ønsker jeg meg en Brynje arctic bukse, vid fleece-bib, dunskjørt, tykk lue med klaffer – og bivuakksko. Muligens hadde jeg hatt nytte av dunvotter. Og helt sikkert en foret Jervenduk.

2. Nok mat

Nøyaktig hva vi hadde av mat skriver jeg et eget innlegg om, men mengden kan absolutt diskuteres. Vi traff godt på porsjons-størrelsene, men vi tok bare med porsjoner av frokost, snacks og middager tilsvarende de planlagte 8 dagene. Vi skulle spare vekt. Ingen tanker om at uvær kunne bety flere døgn i telt.

Konklusjon:
2-3 dagsrasjoner ekstra bør man ha med. Og mer enn rikelig med snacks. Dette er så basic at jeg skammer meg over måtte skrive det.

3. Taudrag på parisbrett fungerer utmerket

Vi 3 som gikk med taudrag hadde minst problemer med løse deler og andre tekniske svikt. Taudraget utstrekt var ca. 2,5 m med en tykk strikk bundet inn midt i taudraget. Strikken kortet inn draget til ca. 2 m når den ikke var strukket ut.

Konklusjon:

• Det er viktig  å ha en solid strikk festet inn i tauet for mykest mulig framdrift så man slipper at tyngden av brettet hele tiden rykker i selen/beltet.
• Lange og/eller bratte utforbakker kan takles på flere måter:
  –  Man kan sitte på pulken og kjøre kjelke
  –  eller man kan slippe pulken helt løs foran seg
  –  eller man kan kjøre bak pulken i stedenfor foran den
  –  eller man kan ta draget i begge hender bak seg og holde pulken stramt inntil det ene benet. Krever godt underlag og går ikke så fort, men gir god kontroll.

 4. God nok forankring av telt

C eier et Helsport Isfjell 4-manns. Det fungerte veldig bra. Vi hadde med litt få plugger og alt for få barduner. Hadde det virkelig blåst opp ville vi ligget tynt an.. Dette hadde vi rett og slett ikke tenkt godt nok igjennom på forhånd.