Trygg og glad på Slettafjell

Intro

Det ble ikke akkurat Hægefjell denne helga, som det skulle vært. Jeg var med på å få det i stand, i alle fall indirekte. Jeg ivret for at denne forsommeren måtte vi – noen fra CKK, noen jeg kjente – få til tur til Hægefjell så jeg kunne komme videre med rutene som står på lista mi. Ja, den lista med klatreruter som jeg ønsker å gå (selv). Det var altså klubbtur til Hægefjell denne helga; lørdag 24. til søndag 25. mai. Mandal- og Lindesnesklatrere skulle være med, og det var fikset ekstra mannskap til å guide de som ikke selv kunne lede. På toppen av det hele; grillings på lørdagskvelden! Jeg meldte meg på. Og lurte med så mange som mulig.

Men så bestemte C seg for å komme på besøk denne helga. Jeg elsker at C kommer på besøk. Men han hadde ikke lyst til å kjøre nye 3 timer til og fra klatring når han måtte kjøre 4-5 timer til og fra meg. Sånn på en helg. Og så meldte Yr at det skulle regne masse på fredag og ikke være sånn helt topp på lørdag. Våt svavegg fristet lite. Planen ble å dra opp søndag, så kunne han kjøre hjem direkte derfra, jeg fikk garantert skyss hjem med noen andre.

Men så var det det at C ikke hadde klatret noe ute før i år og ingen av oss hadde hatt fremme tradutstyret heller (glem Skottlandsturen min). Var vi virkelig klare for å takle «Mot sola» alene, som var det vi egentlig ønsket oss?

Sånn kan det gå. Knall sommervær i Kristiansand; lørdag padlet vi og beslutningen om vi faktisk skulle til Hægefjell ble utsatt og utsatt. Og så sa plutselig Yr at det kunne bli yr der oppe midt på dagen søndag! Det var den lille tuen som veltet lasset. Et slags annetvalg på lista mi trådte fram: Slettafjell. Trygg og glad.

Første gang jeg var på Slettafjell/Trygg og glad er ganske lenge siden. Jeg kunne ingen ting om taulagsrutiner, hadde ikke så mye som en slynge til selvforankring. Hjelm og selvforankring fikk jeg låne fra klubblageret. Vi var 3 taulag som var på ruta sammen, en fin høstdag – jeg tror det var i 2008. Den gang var jeg trygg og glad. Jeg fulgte etter Petra og stolte blindt på henne. Måtte ha moralsk støtte over de mest utsatte svapartiene og ikke minst da jeg skulle jukse meg forbi cruxet, et punkt på 6+ som var way beyond hva jeg kunne klatre. Husker ellers klatringen som grei og turen som flott, sosial og inspirerende.

Andre gang var for to år siden, da en spontan fisking på CKKs FB-gruppe fanget inn 2 kjekke unge studenter, Magnus og Christian. Denne gang var det de som ble meg fordi de stolte på mine kunnskaper om flertaulengdere og taulagsrutiner. Jeg tok dem med fordi jeg stolte på at Magnus kunne få oss forbi de mest polerte svaene – og cruxet. Det gjorde han. Jeg slapp unna med å lede de letteste taulengdene. Hehe.

Siden har jeg visst at jeg må gjøre denne turen helt selv snart. I dag kom anledningen. Men vi var litt spente begge to.

• 

• 

• 

• 

Om Trygg og glad

Det tar 1 time og 15 min å kjøre fra Kristiansand til Fiskårdalen, der Slettafjell ligger på veien til Bortelid. Klatringen er hovedsakelig sva, øverste taulengde er satt i 5+, men ellers er svaklatringen på maks 5- i følge rutekreatør Nils Rune, men vi pleier å kalle ham Sva-Kongen, så det er liten vits i å ta sånt helt bokstavelig. Midt oppi veggen, fra 4. taulengde, er det en del mer formasjoner som byr på variasjon og letter sva-trykket, og i toppen av disse blir det plutselig litt tynt og bratt, og der befinner dette 6+ cruxet seg, på den 6. taulengden. Ettersom jeg har vært på ruta to ganger før var jeg ikke redd for det. Cruxet er så hyggelig boltet at man greit kan dra seg forbi det. Ruta er da også satt i 6+/A1.

Jeg var mer spent på den såkalte 5- svaklatringen. C var litt svakonge på Løefjell i fjor, i forbindelse med Sørsva-festivalen. Men nå var det årets første tur ute…

Turen vår

• 

• 

Varmt og fint i svaveggen, men temmelig vått øverst. C var i gang med 2. taulengde da det dukket opp en ensom figur med svær sekk i bunnen av svaet. Han lurte på hvem vi var og da skjønte jeg hvem han var. Spretne, rustne Rosseland i egen person. Og han skulle klatre alene, på samme rute som oss. I bildet til venstre over, sees han i bunnen av veggen, i ferd med å rigge tau til sin ensomme ferd.

• 

• 

Bildet til venstre viser litt av den flotte utsikten – her mot vest – og en del av svaklatringens karakter. Kvartsbåndene som snor seg over veggen på kryss og tvers og som er de formasjonene man må både stå på og holde seg i.

Fordi C fikk helt noia da han måtte følge en skrå travers via kvartsbånd med nohands opp til neste bolt, fikk jeg gå det meste også av 4. taulengde. C rettet opp inntrykket ved å gå 5. taulengde med bravur (rutas glatteste svaparti), og jeg endte med å gå cruxet på 6. taulengde. Den passasjen plaget meg lite, men så hadde jeg også et godt grep om begge slyngene jeg hang opp på det tett boltede punktet. A1 – eller fransk klatring, som jeg også har lært at det heter – var definitivt løsningen i dag.

Vel oppe på standplass før siste taulengde, kunne jeg slå fast at det ble så langt vi gikk i dag. Det er vanlig at det er litt sig over den siste taulengden, men nå var det virkelig vått. Jeg visste at det var fullt mulig å krysse siget ved å spasere på de våte kvartsbåndene, men 1 taulengde til med primært sva og dessuten kliss våt, det gadd jeg ikke. Dessuten gikk jo tida. Jeg og C hadde vår vane tro kommet litt sent av gårde og sola forsvant bak toppen da vi nådde 6. taulengde.

Vi klarte oss med 5 rappeller og litt bratt spasering ned de siste omlag 15 metrene. Og jaggu var ikke Rosseland rett i hælene på oss. Han klatra effektivt denne dagen!

Da var det bare å samle tauene og pakke snippsekken. Vi hadde brukt ca 5 timer fra vi gikk fra bilen til vi var tilbake ved den. I veggen var skyggen  blitt dyp, men ved bilen strålte fortsatt sola. Og vi var veldig fornøyde.

På den andre siden av veien rant Fiskeårdalsåni, frisk og klar bortenfor en gressvold. Der avrundet vi turen med niste og kaffe mens vi nøt at våren er blitt til forsommer. Og at Gvein er kommet i gang med årets utesesong!

P.S. Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med Rosseland i dag.
Gjorde mitt beste for å få bekreftet at et par punkter på 5. taulengde, som er satt i 5- , er noe stivt gradert av Sva-Kongen. Der var vi enige!