Gran Paradiso
Jeg hadde vært på min første jentetur i Chamonix i akkurat 1 uke før C kom etter og hadde et par dagers overlapp med oss. Så dro de andre hver til sitt, mens jeg og C dro over grensen til Italia. Der teltet vi i Valsaverenche og funderte på hvordan vi skulle gå opp på Gran Paradiso.
Petit Aiguille Verte
Det var på tide med en hvit dag igjen. AK var ikke i tvil: Petit Verte. Føreren sa at ruta var ganske enkel, bildet der ruta var tegnet inn så greit ut, og vi ville få en tur med Grands Montets-heisen, som vi ikke hadde vært på før. Ruta sto i PD som betyr Peu Difficile, «litt vanskelig».
Clocher-Clochetons
Klokketårn-traversen høyt oppe på Brevent-siden av Chamonix, så rimelig vill ut i føreren. 5 tindenåler klatres og rappelleres opp og ned over kun 120 m i luftlinje. Vanskeligste punkt er 5a, det meste av klatringen er grad 3-4, men, det er luftig. Luftig! Og man må over en «tyrolean» – dvs. få til sin egen taubane mellom to tårn for å komme over fra det ene til det andre.
Arête des Cosmiques
Så var vi her. Etter akklimatiseringsturer til Tête Rousse og Brevent, 2 kursdager i Valle Blanche med Arcteryx Academy, og 1 hviledag på Aiguillette d’Argentière, tok vi endelig tauet i egen hånd for å gå sommerens drømmetur: Cosmiques-ryggen.