Rundtur over Dômes de Miage

Rockfax Chamonix: Dômes de Miage Traverse, PD+ III, 9,5 km, 6-8 t

Traversen over Dômes de Miage og Aiguille de la Bérangère var AKs første bud på alpin eventyrtur denne Chamonix-sommeren. Vi var enn så lenge 5 av 6 deltakere, Marianne var ikke kommet ennå.

Etter en lang og flott tur fra Les Contamines via Refuge de Tré la Tête og opp Glacier de Tré la Tête, kom vi i går kveld fram til Refuge des Conscrits. Planen var å komme av gårde kl. 5 om morgenen, gå først til Aiguille de la Bérangère, så opp de tre snøtoppene på Dômes de Miage, og returnere ned Tré la Tête-breen, og så gå hele veien tilbake til Contamines.

Vi kom i hvert fall av gårde kl. 5. Men i lyset fra hodelyktene klarte vi å begynne opp breen istedenfor opp på ryggen til Bérangère. Da vi skjønte det, ble vi like godt enige om å fortsette turen motsatt vei av planen.

Klokka var blitt 9 da vi nådde Col de Miage, passet ovenfor snøtoppene. Sola strålte fra skyfri himmel og vi måtte bruke litt tid på å nyte utsikten, selv om det var kaldt i vinden der. På andre siden av breen vi kom opp så vi Aiguille de Tré la Tête og den hvite hvelvingen til Tête Blanche. Ovenfor oss i passet fortsatte ryggen mot Aiguille de Bionnassay og lenger bak Gouter-ryggen og Mont Blanc. Foran oss var det kort vei over til den første hvitkledte humpen på Dômes de Miage. Den er 3633 m høy, de neste 2 er 3666 og 3670 m.

Det tok vel en halvtime å gå over hver av de to første humpene. Det var bratt nedover og ingen walk in a park på stegjern. Vi kom et stykke foran de andre siden ikke alle var like vant til bratt nedovergange med stegjern, og fant trasséen ganske skummel.

På vei ned fra tredje hump traff vi et taulag på vei opp, det eneste den dagen. Det var hun lille guiden som imponerte med spisingen sin kvelden før. Hun trakk på han noe større kunden, og vi skjønte hvorfor hun trengte påfyll i jobben sin!

Turen ned fra tredje hump var den aller bratteste. Her skjønte vi at det ikke hadde noen funksjon å gå samme i tau, den ene ville bare rive den andre med seg ved et fall. Men vi var allerede i gang og lot det stå til. Veien videre til Col de la Bérangère og eggen opp på Aiguille la Bérangère var grei. Eggen bød på småbratt klyving og vassing over snøfelt, men alt var bedre enn stupbratt nedover.

Klokken 12 var vi på toppen. Nedturen tilbake tilbake til Conscrits-hytta tok en god time. Vi brukte altså ca. 8 timer på selve traversen – og det er jo helt innafor!

Så bar det videre ned breen, over snøbroa til enden av det flate snøfeltet, der vi tok av oss alt breutstyr 16:30. Og så en nydelig sommerfugl midt i morenehaugen. 2 timer senere passerte vi Refuge Tré la Tête igjen, og så gikk det vel enda en time før vi nådde parkeringen. En lang og flott dag!

P.S.
Bannerbildet og alle bilder merket med et (tall) er fra Anne Kari Skarpodde