Les Contamines – Refuge des Conscrits

Andre året med jentetur til Chamonix, og denne gangen er Sigrunn og C med, så nå er vi potensielt 3 taulag. Jeg og C fikk noen dager alene først og brukte tiden til akklimatisering. Første dag syklet vi runden fra Chamonix via Petit balcon til Argentiére, og tilbake. Dagen etter tok vi Tramway du Mont Blanc til Mont Lachard og gikk opp til Tête Rousse.

Tredje dag var alle unntatt Marianne på plass, og klare for AKs førstevalg denne sommeren: Dômes de Miage-traversen. Hun hadde gått den før og unte oss andre en storslått opplevelse. For å komme til den måtte vi først bruke en dag på den idylliske vandreturen fra Les Contamines til Refuge des Conscrits, der vi skulle overnatte. For noen ble dette eneste akklimatiseringsdag.

Det er en kort kjøretur fra Chamonix til Les Contamines, som først og fremst er kjent som et alpinsted. Men også utgangspunkt for flotte fotturer, og senest i fjor gikk C og jeg den samme turen opp til Refuge Tré la Tête. Været var nydelig og det var både naturen rundt oss og utsikten også.

Det er ca. 5 km opp til hytta, med ca. 800 m stigning. Hytta ligger idyllisk til, og vi tok oss en rast med drikke der, før vi dro videre i retning Glacier de Tré la Tête. Stien gikk over et pass og plutselig ser vi ned i dalen som en gang var fylt opp av Tré la Tête-breen.

Høyere oppe i lia til venstre går det visstnok en alternativ vei. Men vi fortsatte altså ned i dalen for å ta oss frem til breen. Det gikk over snøfelt, grushauger og blåis med varierende grad av grusdekke. Det ble kaldere, så vi begynte å kle litt på oss. Så kom vi inn på enden av den egentlige breen, og stoppet for å skifte helt. Nå måtte skallklær, hjelmer, seler og stegjern på. I starten teamet vi også opp i 2 taulag.

Men etter hvert bestemt mitt lille lag seg for at det ikke var hensiktsmessig med tau, og C kveilet det opp på sekken sin. Nå var vi inne på flatbre uten sprekker. Det andre laget foretrakk å gå i tau til vi nådde kanten av breen. Hytta ligger nemlig et stykke opp i lia, høyt over breen.

Det var ikke mange andre enn oss på hytta, kanskje 3-4 taulag, så det ble en fin og rolig kveld, med klassisk Tartiflette til middag. For å si det sånn, rimelig mektig mat! Det forhindret ikke at det ved nabobordet vårt satt en bitteliten kvinnelig guide og gaflet i seg både sin egen porsjon og restene som hennes velfødde mannlige kunde ikke orket. Kudos!

Kveldens viktigste aktivitet var å avgjøre hvilken vei vi skulle gå over Dômes de Miage dagen etter. Der ble noen enige om at vi først gikk opp på Aiguille de Bérangère først, videre opp de tre humpene på Miage-traversen, og returnere ned Glacier de Tré la Tête. Så gikk vi og la oss, for vi skulle tidlig opp!

P.S.
Bannerbildet og alle bilder merket med et (tall) er fra Anne Kari Skarpodde