Fra Tydal til Tenna

I Oppland var det halvvarmt, småfint sommervær. Ved kysten og nordover var det dårlig vær. Det var en av grunnene til at vi halte ut starten på Nord-Norge-turen vår. I dag kjørte vi gjennom Sør-Trøndelag fra Tydal til Stjørdal, og så var vi på E6. I regn.

Turen gikk der den pleier når vi kjører nordover. Gjennom Nord-Trøndelag fra frodige åkerlandskap til ensformige furumoer. Uendelig lenge langs Namsen. Over grensa til Nordland, til Majavatn, og videre. Det regnet.

Opprinnelig var planen å ta ut til Rv17 ved Sandnessjøen, og kjøre nordover derfra. Men nå hadde dattera til Christian på kort varsel reist til ei hytte i Herøy, sør for Dønna og Sandnessjøen, og vi kunne rekke et besøk på samme dag som hun skulle reise derfra. Uansett vær ville øyene i Herøy være verdt besøket. Det er jo her slagordet UT I ØYAN kommer fra!

Så i dag bråbestemte vi oss for å ta ut i øyan allerede ved Sandnessjøen.

Utpå kvelden kjørte vi over Dønna og ut til Herøy. Det er en opplevelse å kjøre ut gjennom Herøy, vel så spektakulært som den mer kjente Atlanterhavsveien. Øy etter øy, lave, tett på hverandre, bro etter bro mellom dem, dype bukter, naust, gårdsbruk og små tettsteder. Blidt, åpent landskap, hvite strender og lyst som på dagen enda det nærmet seg midnatt.

Og været var med oss. Vi kjørte så langt sør som veien gikk, til halvøya Tenna. Der slo vi opp teltet så vidt i le for en frisk bris, rett før midnatt. Det var kjølig, det var lyst, det var lovende for morgendagen.