Rødøybassenget

Vi våknet til regn mot teltduken i dag også. Men det var et ganske stille regn og teltplassen var nesten like vakker som i går. Bare himmelen var gråere. Siden det var vindstille bestemte vi oss for å bruke regnværsdagen til å padle rundt Rødøy.

På yttersida støtte vi flere ganger på niser. Vi hørte dem godt og så dem med jevne mellomrom, men fikk ikke lov til å komme for nær. På innsida kom vi tett innpå en havørn. Men ikke tett nok til at det ble bra bilder med mobilen. Regnet ga seg halvveis på turen og skyene ble gradvis lettere.

Turen tok sin tid, og det gjorde det også å få kommet seg i land og bli klar til å dra videre. Nede i havna fant vi ut at det var 3 timer til ferga gikk tilbake til Jektvika og 2 timer til den gikk videre ut i Rødøybassenget. Innover land hang det lave, mørke skybanker og Yr meldte masse regn der. Utover i øyene ble det mer og mer blå himmel å se. Vi skjønte at vi måtte holde oss ute i øyene.

Rødøybassenget er navnet fergeselskapet bruker på ferge- og hurtigbåtruter mellom Rødøy, Gjerdøy, Selsøy, Storselsøy og Nordnesøy. Fergetidene finnes på www.torghatten-nord.no. I tillegg går hurtigbåten helt ut til Myken, ytterst i havgapet. Dit vil jeg en gang!

På Brasøya fikk vi et tips om at Selsøyvik gamle handelssted var verdt et besøk. Nå bestemte vi oss for å dra dit, men ringte for sikkerhets skyld og spurte om vi kunne komme med telt. Det kunne vi! Etter et par timers venting hoppet vi med ferge fra Rødøy, forbi Gjerdøya og til Selsøyvik på Selsøya, som egentlig er ei lita øy utenfor Rangsundøya. Osv.

Det var ikke noen campingplass her heller. Vi fikk slå opp teltet i hagen bak det herskapelige huset, og vi plasserte oss mest mulig ute av syne på folk.

Men for et fint sted! Handelsstedet er først og fremst til for båtfolk, med fin gjestehavn og en morsom og innholdsrik liten butikk. Vi fikk bruke sanitæranlegget til gjestehavna. Det var bra luksus for oss teltboere.

Etter som kvelden led på ble været bare finere og finere. Dette var mønsteret disse dagene. Jo nærmere solnedgang jo stillere ble det. Klokka var blitt 23 før vi var på vannet i kajakkene. Så fikk vi tidenes kajakktur.

Vi ville over til Storseløya, der Hestmannen rager 571 moh, og gå opp på den. I aller høyeste grad et midnattssolprosjekt. Men nå var døgnrytmen allerede godt forskjøvet og forholdene perfekte.

Vi hadde en god del respekt for avstanden vi skulle tilbakelegge, men det var altså totalt havblikk, ikke spor av drag i sjøen. Vi var helt alene der ute i havkjeften, ingen andre båter i nærheten av oss.

For en uvirkelig opplevelse og gli over dette speilet og se Hestmannen komme nærmere og nærmere. Perlemorsfargene på himmelen speilet seg i havet og det var helt stille.

Vi måtte i land på ei strand og havnet derfor i nærheten av fergeleiet på vestsiden av Storseløya. På vei langs øya så vi svømmende oter, skarv og ørn.

Dermed måtte vi gå tvers over øya for å komme til stien opp på Hestmannen. Det ble en fin vandring i natta mellom solnedgang og soloppgang, men lengre å gå enn forventet.

I grunnen var det blitt gråmorgen før vi kunne ta fatt på selve Hestmannen. Vi slet også litt med å finne innsteget til Hestmannen, etter å ha kommet gjennom det trange skaret mellom den og Ambåtta. Men opp bar det, ganske bratt også. Vi fulgte noen beskrivelser vi fant på nettet, og etter hvert ble stien veldig tydelig.

Stedvis var det lagt ut tau. Disse var tydeligvis til bruk for mannskap til på antenneanlegget som lå ganske høyt oppe. Etter anlegget var det ikke mye å holde i og det ble brattere og luftigere.

Vel oppe ved toppvarden var det både lysere og mer skyer. Klokka var 3 på natta. Utsikten var flott, men fargene var ikke lenger så lekre som natta før.

Vi tok fatt på veien ned igjen. Det tok nesten like lang tid som å gå opp. Det tok like lang tid å gå tilbake over øya, og det tok like lang tid å padle hjem.

Først kl. 7 på morgenen var vi i land på brygga i Selsøyvik. Kajakkene ble lastet opp på biltaket og alt padleutstyret hengt til tørk. Så la vi oss.