Bispen og Kongen på en gang

Sommerferien 2021 fikk en knallstart med soloppgang på Isfjordeggen og en knapp formiddags søvn før Bispen skulle til pers. Været ble så jo fint, vi kunne ikke vente i tilfelle det ble dårlig igjen!

Forslaget fra det hyggelige vertskapet i Isfjorden var å gå sydeggen på Bispen. En klassisk bratt tinderanglingstur med bare litt klatring. Sikring etter behov. Vi takket med glede ja, sove kunne vi gjøre en annen gang!

Klokka var knapt 14 før vi var på stien opp fra parkeringsplassen ved besøkssenteret på toppen av Trollstigen. Litt skyete himmel men høyt skydekke, det så lovende ut.

Vertskapet satte opp et litt annet tempo enn sist natt da vi gikk opp i Loftskaret, og jeg kjente det! Da vi var kommet opp i bratta under Bispen fikk vi forklart at det var om å gjøre og komme unna fotturistene. Men da var vi til gjengjeld kommet langt nok til å ta en rast på svaene og nyte utsikten mot Stigbotthornet og Breitindan over på andre siden av Isterdalen.

Så fortsatte vi opp mot sydeggen og det bratnet godt til. Så lenge vi alle var komfortable med å gå usikret gikk det fortsatt raskt. Men så kom vi til et punkt der det må klatres, og selv om det ikke var så langt opp, var vi enige om at nå var det på tide med tau og sikring. Ola ledet opp og satte standplass på toppen av opptaket. Derfra sikret han oss andre 3 ved hjelp av 2 taubremser. Det var utrolig effektivt!

2 timer etter start var vi over klatrepunktet. Veien videre var fortsatt ganske bratt, men innafor. Neste pause inntraff da vi nådde den smale kammen på sydeggen. Vi tok inn den fantastiske utsikten først.

Og så var det indrefileten på denne turen: taksvaet over fra eggen til hovedtoppen.

Og så nådde vi toppen på Bispen. Et trygt hull å ta pause i, der vi traff noen søte jenter som hadde jogget opp normalveien og gjerne tok bilde av oss. Etterpå var det bare å labbe ned i retning Kongen, der normalveien går ned i skaret mellom de to høytidlighetene.

Underveis kom vertskapet på at vi ikke var så langt unna et utsteg basehopperne bruker fra østsiden av Bispen. Det var litt spennende å se, selv om ingen andre enn oss var der akkurat da.

Det var småbratt ned til skaret mot Kongen og vi møtte noen som slet litt med de partiene. Da vi sto i skaret og skuet opp mot Kongen kom plutselig forslaget om ikke vi like godt skulle opp på den i samme slengen. Været var opplett og vi hadde ikke brukt så lang tid på Bispen. Klokka var kanskje 18, kvelden var ung. Så da fortsatte vi bare i samme retning, opp normalveien til Kongen. Og den var ganske bratt.

Skiltingen fra parkeringsplassen til Bispen og Kongen kunne gi inntrykk av at det var to greie turer. Men Bispen er 1462 og Kongen er 1611, med et hakk vassere oppstigning, selv om man går den skiltede normalveien. De som finner Bispen krevende bør tenke seg om før de starter på Kongen.

Det ble mye småklyving før vi nådde toppen av Kongen, som lignet litt på toppen av Romsdalshorn i grunnen. Utsikten var storslått, til alle kanter.

En blir utrolig mett av inntrykk på en sånn tur, og veien hjem blir alltid litt seigere enn antatt. Men været ble bare bedre og bedre, så den lange runden rundt Bispen tilbake var verdt det!

20:30 var vi nede igjen og kunne kjøre tilbake til Isfjorden, til en velfortjent middag og tidlig leggings!