Med ski på Skeie

Randotur i Jotunheimen på våren er et must, og toppene rundt Sognefjell er blant favorittene. Ryggen mellom Leirdalen og Sognefjell starter med Loftet i nord, bukter seg sørover med diverse småtopper, før Smørstabbtindene reiser seg, og det hele ender i legendariske Storebjørn. Smørstabbtindene ligger i en slags hestesko rundt Leirbrean, og kommer du fra Sognefjell er du høyt nok til å se alle sammen like godt, og det er et deilig syn!

Sognefjellsvegen åpner sjelden før slutten av april og ofte i starten av mai, mens veien opp til Krossbu åpner allerede i slutten av mars. Og det er jo beste utgangspunkt for tur til Smørstabbtindene. Denne påsken hadde vi bare skjærtorsdag til 1. påskedag ledig for å telte ved Krossbu.

Vi ankom torsdag kveld, slo opp teltet litt unna de andre på flata innenfor hytta, og kunne legge oss i vakkert månedskinn. Fredagen krysset vi opp Smøstabbrean på fjellski og gikk Søre Smørstabbtindan. Det var praktfullt vær, men selve turen er ikke så eventyrlig. Søre Smørstabbtindan er rundt 2000 – 2050 m høye, ser ut som store skavler og henger ikke sammen med de «egentlige» Smørstabbtindan, det er bare litt langt dit.

Lørdag ville vi opp Leirbrean og aller helst gå på Skeie. Skeie er den av Smørstabbtindene som er vanskeligst å toppe ut, selv på vinteren. Vi klatret den bratte sørvesteggen påsken 2014, opp til vesttoppen (2116 m), og gikk bortom hovedtoppen (2118 m), så vi hadde jo toppet Skeie i god stil før. Men siden har vi ønsket å komme opp fra øst, som er en helt annen tur. Den krever bare klyving men det er bratt. Vi prøvde året før, men da var det lavt skydekke og vi hadde ikke helt troa.

Dagen startet med frokost i sola utenfor teltet, mens vi betraktet en evig strøm av randofolk opp bakkene fra Krossbu til Leirbrean. Så fulgte vi etter. Vi holdt retning rett opp Leirbrean, og det er en ganske seig stigning der på vårsnøen. Det ble lunsj i sola litt nedenfor Sauen, før vi gikk en tur opp på den.

Vi gikk Kniven, Sokse, Bjørnungen og Veslebjørn på min første tur til Smørstabbtindene, våren 2012. Sokse er den eneste jeg ikke har vært flere ganger på. Men i dag vurderte vi Skeie som viktigst. Fra Sauen holdt vi noenlunde høyden forbi Bjørnskaret i retning Veslebjørn. Så fortsatte vi å skrå oppover mot laveste punkt på bandet mellom Veslebjørn og Skeie.

Vi har tidligere sett folk gå selve eggen fra bandet, og senest i fjor var det det vi tenkte å gjøre. Da var sikten så dårlig at vi droppet hele prosjektet. I dag gikk det et tydelig tråkk bort til en linje direkte opp på eggen fra nordsiden. Vi satte fra oss skiene så høyt som det var naturlig og skiftet til stegjern og alpinøks.

Først gikk det bratt opp i snø, så ble det bratt i berg. Jeg hadde håpet på fast og fin snø, men det var nesten bare sukkersnø, så jeg trivdes ikke så veldig godt med støtten jeg fikk av øksa. Randostøvler og stegjern er heller ikke noen oppskrift på presisjonsklyving, men selvfølgelig gikk det helt greit.

Utsikten er spektakulær, mot Hurrungane i vest, resten av Smørstabbtindene i nordøst, og ellers de høyeste delene av Jotunheimen. For en flott plass å være! Det ble fin utforkjøring tilbake til teltet, som vi nådde før solefall.

Det er forresten 2 historier til å fortelle om denne telthelga.

En god historie
Vi hadde nå teltet 2 netter, og begge nettene hadde jeg fortalt C at hver gang jeg la hodet på puta så hørte jeg klukking. Det syntes jeg var veldig rart. C hørte ingen ting og avfeide det helt. Men da vi skulle ordne oss middag denne lørdags kvelden, kom plutselig Holø på skuteren og stoppet utenfor vårt telt. Mildværet og solsteiken hadde gjort faren overhengende for at elva skulle gå opp, og vi lå midt oppå den! Holø hadde sett telt fare med elva før, så vi fikk streng beskjed om å flytte før vi gjorde noe annet!

En god historie til
Etter teltflytting og påfølgende middag, gjorde vi det samme som torsdag og fredag kveld, vi ruslet opp til hytta, bestilte en Lomb Høgruta hver og satte oss ved bordet rett innenfor døra for å nyte ølet. Det var andre våren med pandemi, og vi hadde klart oss uten å bli syke så langt. På hytta holdt vi god avstand til andre, ølet fikk vi servert gjennom pleksiglass, så vi var ganske lite bekymret for smitte. Torsdag uka etter hadde vi begge symptomer og fikk det bekreftet med hurtigtesting. Vi ble heldigvis lite syke.

Søndag formiddag hadde vi pakket sammen, kjørt ned til Loftet og der fikk vi en flott solskinnstur turen gikk tilbake til Oslo. Lykkelig uvitende om hva vi hadde fått med oss fra Krossbu.