Visbreatinden og Langvasshøe

Det er ikke så mange 2000-metertopper C mangler (med primærfaktor 50). De siste få årene har vi prøvd å plukke med oss noen av dem. Så også denne helga i september, da fjell-lengselen ble for sterk og været var med oss. Planen var å dra til Leirvassbu med telt og gå på Visbreatinden (2234 m) og Langvasshøe (2034 m), og gjerne Geite (2002 m).

Imidlertid var det gått steinras i Bøverdalen, så for å komme inn til Leirdalen måtte vi kjøre via Årdal og Tindeveien. Det ble litt spennende med elbil. Turen opp på fredag kveld tok derfor ekstra lang tid. Til gjengjeld fikk vi oppleve månen stige opp over Skagastølstindene.

Det ble midnatt før vi nådde fram til Leirvassbu og satte opp teltet. Men vi fikk frokost i nydelig solskinn og startet turen passelig tidlig, sånn ca. 9. Det var tørre og fine forhold, så vi pakket lett og hadde kun niste og tøyskift med.

Vi holdt stien i retning Visdalen for å komme rundt Kyrkja til nordryggen på Visbreatinden. Det lå et grått skyteppe over oss som tviholdt i toppen av Visbreatinden, mens nede i Visdalen skinte sola. Vi så aldri selve toppen. Derimot så vi Nørdre Semelholstind kneise over Visbrean på vår venstre side.

Ryggen ga grei vandring et stykke, men så reiste den seg og etter hvert ble den ganske smal og litt luftig. Noe småklyving ble det, og sikkert ikke like greit her om det er vått.

Og da vi kom høyt nok ble sikten dårlig. Kaldt ble det også. Vi fikk et lite glimt av toppen et stykke før vi nådde den. Der kledde vi oss godt og tok en kort matpause, men det var ikke noe å bli etter.

Langvasshøe er liksom bare en småtopp på vei ned mot Kyrkja. Det var ekstremt enkelt å gå bortom den. Og da var vi heldigvis under skylaget. Fra Langvasshøe og nedover mot Leirdalen traff vi en god del turgåere. Noen gikk helt opp på Langvasshøe, de fleste gikk til Kyrkja. Og været ble bare bedre.

Det siste stykket ned fra Kyrkjoksle og bort til Leirvassbu ble litt langtekkelig, men det var jo fin utsikt. Faktisk gikk vi hele veien og så mot Bjørnbrean, Sokse og Geite, der bak Stetinden. Dit ville vi dagen etter.

Turen ble for øvrig 15 km lang, med drøyt 1100 høydemetre.