Svalbard på tvers – Dag 4
Tirsdag 29. april:
Reindalen for alvor. Pingobestigning.
27,9 km.
Halvveis-etappen gikk gjennom Reindalen. Den er uendelig vid og lang. Og ensformig. Det er ikke uten grunn at den kalles Drygsletta.
Til frokost fikk vi se på 4 hundespann som passerte oss ut mot Van Mijen-fjorden. Det ga oss litt action på starten av dagen.
Den opprinnelige planen var å nå helt ut til Van Mijen-fjorden denne dagen. Det gikk ikke. Folk var begynt å bli litt slitne, og et par-tre stykker slet med gnagsår. Turen endte ved inngangen til Semmeldalen.
På vei dit passerte vi flere pingoer og besteg den høyeste av dem, 42 m høy.
En pingo er en rundaktig haug, vanligvis 30–50 m høy, mens diameteren kan være opptil 400 m. Pingoer dannes i deltaområder der mindre sjøer fylles igjen med sedimenter og fyser, slik tilfellet er i Reindalen, men de kan også dannes av grunnvann som stiger opp gjennom telen og fryser. Kjernen i slike hauger er alltid is.
Da vi nådde Semmeldalen var det en sliten flokk som lot turlederne Petter og Leif Erik gå videre alene for å finne le, utsikt og snø nok til ny leirplass. Det tok litt tid og flokken kjente seg nokså kald. Da tok Einar B ansvar og ledet oss gjennom en yoga for dummies-seanse.
Vi var akkurat kommet til asanaen «Flyver 3» da 4 skutere kjørte opp på siden av oss og betraktet den vaklevorne opptredenen vår. Og tenk, så var det et supportteam som ingen av oss andre visste noe om! De kom til oss med mengder av øl og cola og grillmat – og en grill!
Det ble skyss for de som ville ved å henge i tau etter skuterne fra yoga-plassen og inn til leiren i Semmeldalen. Det hele var kløktig regissert av turlederne som ikke røpte et sekund at denne grillfesten var på gang.
Det ble en veldig hyggelig avslutning av en litt slitsom dag.
