Rødøyløva
Småvåt start på dagen, men vi kom oss over til Sandnessjøen og fortsatte turen nordover. Vi hadde lekt med tanken om å øyhoppe ut til Træna også. I bagasjerommet lå klatreutstyret vårt og Trænstaven krever klatring. Men det er en lang tur ut til Træna, og på Kjerringøy ventet et annet og viktigere klatremål, Strandåtindtraversen. I gråværet bestemte vi oss for å ta beinveien til Rødøy, for å gå opp på Rødøyløva isteden. Vi hadde sett bilder av den fantastiske utsikten derfra, så det var et av hovedmålene for turen.
Dette med beinveien må ikke tas bokstavelig når man benytter Rv17. Etter ferga fra Dønna til Sandnessjøen, følger ferga fra Låvong til Nesna. Rundt Sørfjorden passerer du rett vest av Mo i Rana, før du kommer ut til Stokkvågen, der ferge går til Lovund og Træna. Vi dro rett forbi, fram til neste ferge fra Kilboghamn til Jektvika, og direkte fra Jektvika til Rødøy. En real transportetappe i mye gråvær. Men ute i havgapet lå godværet og ventet.
Tidlig på kvelden kjørte vi i land på Rødøy og ble overrasket av to ting. Det første var et reinsdyr som kom skjenende ned bakkene mot havna, stoppet ubesluttsomt i veikrysset nederst, før det bråsnudde og løp mot vest. Det andre var at vi ikke fant noen informasjon om hvor vi kunne telte. Vi kjørte rundt på det lille som var av veier, men fant ingen egnet campingplass. Derimot så vi stadig vekk reinsdyr!
Vi hadde håpt at vi kunne campe ved Klokkargården, alternativt ta inn der, men det gikk ikke. Muligens pga. Corona. Tilbake i havna snakket vi med han som drev kroa og fikk høre at Storsanden nedenfor stupet av Rødøyløva var en flott teltplass. Bare at vi måtte gå nesten 2 km med campingutstyret for å komme dit. Ellers kunne vi prøve oss ved «Eventyrskogen», et område på halvøya sør for Selvågen. Etter en rask rekognosering skjønte vi at vi måtte ta ut kajakkene for å få campet.
Det var blitt sent, så vi kjørte tilbake til Klokkargården, parkerte like ved, og brukte sherpa-trappene for å komme raskest mulig opp på toppen av øya. Det var en bratt men kort tur. Løva er ikke mer enn 443 moh.
Sherpatrapp med mange sponsorer 
Et glimt av øyhavet utenfor
Da vi kom av trappene og nærmet oss toppen skjønte vi hva hadde i vente.
Stien gikk etter hvert ut langs en skarp og luftig kam, ganske luftig. Vi passerte flere som ikke turte å gå helt ut på kammen.
I den nydeligste midnattssol, fikk vi et utsyn som tok helt pusten fra oss.
Dette er den vakreste utsikten vi har opplevd. O lykke!
Hvis vi nå absolutt måtte lete etter et skår i gleden, så var det den idiotiske plaketten folka bak 71 grader nord hadde boltet til selve toppen. Som om de ikke har boltet nok på sin ferd!
Fra toppen av Løva speidet vi etter mulig teltplass. På en av de nærmeste øyene vest for oss så vi den perfekte bukta, lunt fra vind og med kritthvit sand.
Sola begynte å synke ned i havet og vi skyndte oss ned til bilen for å få kajakkene på vannet. Vi brukte brygga til Klokkargården til det.
I den lette skumringen som la seg etter at sola gikk ned ble himmelranden mot nord knall rød. I dette lyset padlet vi ut fra Klokkargården, til vi lå rett vest for Rødøyløva. Det ble helt blankt og stille. Inne på Storsanden var det bare en håndfull telt og noen bål. Vest for oss lå Prestøya som vi ville overnatte på.
Vi padla inn i bukta vi hadde sett oss ut, dro kajakkene i land og satte opp teltet.
Så tok vi en rødvin med oss over på vestsida av øya og så på soloppgangen.
