Cairngorms
eller: Den dagen vi ikke klatret
Det var varslet dårlig vær i nærområdet i dag, det vil si mye vind. Vi hadde en temmelig lang tur i går, så planen var en kortere en i dag. Etter passe sein frokost kjørte vi opp til parkeringsplassen vi skulle gå fra, og ble temmelig skuffa. Det var mildegrader og vinden hylte rundt oss. Vi snudde og dro tilbake.
Dette ble den dagen da vi shoppet. Se meg glise fra øre til øre. Veldig bra sportsbutikk i Aviemore der vi fant akkurat det vi hadde lyst på og brukte alt for mye penger.
Etter shopping dro vi direkte på en fin-fin topptur med start fra
Glenmore Lodge. Det regnet og sola skinte på en gang. Vi passerte et fantastisk grønt vann, Lochan Uaine, via en buffy (en enkel skotsk vandrerhytte) som het Ryovan, der vi spiste niste.
Så bar det oppover en sti av nydelige trappetrinn i lyngen, helt til vi nådde snøen som kronet toppen av Meall a Buchaille, 828 m høy, og vår første Corbett. Vi fikk med oss en Munroe på mandag. Tror jeg. Denne skotske klassifiseringen av fjelltopper er ganske sær og forklart i denne linken:
Munroes, Corbetts og Grahams.
Uansett, 600 høydemetre på en rolig måte var fint. På toppen blåste det sterk kuling og snødde. Helt utrolig at AK klarte å ta dette bildet med selvutløseren. Men på vei ned skinte sola igjen og det var bare flott.
Etter den turen var klokka fortsatt bare 3 på ettermiddagen. Heldigvis var det te og kaker-tid, og den ene gjengen etter den andre returnerte etter å ha funnet ut at forholdene var håpløse. Mange forlot Glenmore Lodge i det hele tatt, denne dagen. Noen kom da også hjem fra Ben Nevis langt ut på natta før.
Det er foredrag hver kveld denne uka. I kveld var det en viss Nick Bullock som holdt et hylende morsomt foredrag om å ikke vike for noen utfordringer, uansett hva slags klatring vi snakker om. Han tok utgangspunkt i skotsk vinterklatring fordi den er så «serious», og viste seg selv og gode venner i ganske hårete situasjoner. Men mest av alt formidlet han et brennende forhold til kald klatring. Kult!
Dette ble også den dagen da alle skulle bytte til nye verter. Synd at vi ikke fikk klatret mer med flotte Alison og Fiona.
I stedet fikk vi to hyggelige herrer, min heter David, AKs heter Ed. I morgen reiser vi grytidlig til Torridon på vestkysten. Det er meldt flott vær og vi gleder oss. Men vi skal verken reise eller klatre sammen. Det blir spennende å se hva morgendagen byr på.
Jaja. Vi har hatt en fryktelig hyggelig og sosial kveld på Lochain Bar her på lodgen. Klokka er 0.30 lokal tid og jeg skal opp kl. 4.15.
Mer om det i morgen.