Efjorden

Efjorden

juli 27, 2021 0 By @Siw

Juli 2021 fikk vi et usedvanlig grått og vått opphold i Eidsfjorden. Men da det som vanlig ble min bursdag mens vi var der, fant værgudene på å servere oss tidenes sommervær . I 3 dager. Det var ingen tvil om at dette værvinduet måtte brukes i Efjorden – med mitt jubileum OG Kugelhorn i sikte!

Beslutningen ble tatt på kort varsel og vi kom ikke av gårde fra Eidsfjorden før godt utpå formiddagen. Ikke traff vi så godt på ferga fra Lødingen til Bognes heller. Og på Bognes ble vi stående enda litt til før neste ferge over Tysfjord til Skarberget tok oss med.

I halv fire-tida på ettermiddagen kom vi over skaret mellom Stortinden og Litltinden, men utsikt mot Kulhornet – eller Kugelhorn som vi klatrere har lært å kalle det, Verdenssvaet og Efjorden. Og på andre siden, over oss, tårnet Stortinden seg opp – eller Eidetind som vi klatrere har lært å kalle den.
Nok en dal som Gud har skurt.

Verdenssvaet, Kulhornet, og toppen mellom Kulhornet og Litltinden, som Kartverket ikke har noe navn på.

Vi håpet å rekke litt klatring den samme kvelden, men hadde lyst til å finne en teltplass først. Vi kunne jo ha lagt oss et sted oppe på Verdenssvaet, men vi visste ennå ikke hvor fint det kan være. Så vi kjørte videre ned til fjorden, hadde lest noe om å telte ved sjøen nær brua.

Det ble en del rekognosering rundt brua, med ettermiddagsmat nede ved vannet på østsiden av brua – og storfin utsikt rett mot Stetind. Til slutt endte vi opp på Storøya, midt i fjorden og rett ved brua, der er det fint tilrettelagt med friområder og utedo.

Målet denne kvelden var å rekke noen taulengder på Klubbruta, 5 taulengder med 4+. Vi hadde rett og slett ikke klatret trad i åpr, og var veldig spente på hva Østeggen (5-) på Kugelhorn ville by på.

Det ble en rask og bratt tur opp til Klubbruta – med litt veifinning i starten. Det gikk uansett unna på en time. Ved innsteget var det bare ett taulag foran oss, som akkurat hadde begynt. Det er ikke det at det blir mørkt på denne tida, vi bare håpet at det ikke ble altfor seint siden vi skulle på lang tur dagen etter.

Det var jeg som skulle starte, en firer-taulengde, burde være piece of cake. Men jeg hørte klagingen fra hun som starta før meg, og jeg klaga sjøl. Skikkelig kjelkete klatring. Veldig tydelig at jeg ikke hadde vært i fjell på en stund. Tida gikk og vi ga oss etter 2 taulengder. Da vi hadde rappellert ned og ryddet sammen var klokka nesten 23. Det var seint nok for oss.

Det ble en kjølig men fin middag ca. halv ett på natta. Vi la oss mens månen skinte og lurte på om vi virkelig var klare for å gå Østeggen på Kugelhorn dagen etter.