Store Blåmann

Etter en fantastisk dag med tur på Skamtinden og starten av Ersfjordtraversen, hadde vi en hel dag på oss før vi måtte være tilbake i Vesterålen. Vi hadde overnattet på Øyra i Grøtfjorden og valget var ganske enkelt. Vi måtte selvsagt opp på Kvaløyas høyeste topp: Store Blåmann, 1044 m høy.

Den ligger bekvemt tett på veien når man kjører tilbake mot Tromsø, stien er merket, turen er grei og så er det den siste toppen på Ersfjordtraversen, altså enda en grunn til å turen. I strålende solskinn parkerte vi rett ved stien, pakket en meget lett sekk og satte av gårde.

Det er to veier opp. Den opprinnelige, som går småbratt opp svaene på venstre side, og den nye som følger en roligere trassé opp fra start. Det var jo tørt og fint, så vi valgte den bratte. Som ikke var så bratt.

Den største utfordringen oppover var at det ble veldig varmt der i sola. All forfengelighet fikk fare, vi strippet ned til undertøyet. Det var nå heller ingen andre der før vi kom høyt nok til at stiene gikk sammen, og da begynte vi få en bris. Derfra fikk vi en del klyving, og morsom veifinning i de store blokkene oppunder toppen, og plutselig var vi på toppen.

Vi gikk videre i retning Ersfjordtraversen og fikk nydelig utsikt motsatt vei av gårsdagens tur.

Det var bare å kose seg i sola med den fantastiske utsikten og litt niste. Turen ned gikk ganske så raskt. Vi passet på å svinge innom Tromsø for en prat med kjente over øl og mat, før vi kjørte sørover igjen

En liten kommentar til bildet av krykkja her: Denne sommeren gikk det fugleinfluensa i nord, og fra Finnmark ble det rapportert om massedød blant spesielt krykkjer. Vi ble så glad hver gang vi så levende fugler!