Skogsøya rundt

Hele slekta mi kommer fra vakre Vesterålen, nærmere bestemt Eidsfjorden på Langøya. Langøya er faktisk Norges tredje største øy, etter Hinnøya og Senja. Langøya ligger ganske langt vest i Norskehavet og består av fjellrekker, fjorder, halvøyer, nes og mange større og mindre øyer. De største øyene ligger i Øksnes kommune, ytterst i nordvest. Området kalles Øksnes Vestbygd og er fantastisk fint å padle i.

Jeg har tidligere padlet ut til både Tindsøya og Dyrøya og besteget den høyeste toppen på hver av disse. Den største øya heter Skogsøya og ligger utenfor tettstedet Myre. Sommeren 2020 padlet vi ut til sørsiden av Skogsøya – les gjerne om dette og litt om historien til øya før du leser videre her.

I år håper vi å ta en tur ut til motsatt side av Skogsøya, der er det ei diger strand som heter Nordsand. Og så håpet vi å gå opp på Stigfjellet, øyas høyeste topp, derfra. Det mislyktes vi med på forrige besøk.

Juli i år bød på ufattelig mye godt sommervær, og 1. august var minst like vakker. Ikke bare det, det var nesten ikke vind heller! Vi tok kajakkene på taket og kjørte ut til Sommarøy, sør for Myre. Der har Øksnes Kystlag naust med gode muligheter for å sette ut kajakk.

Først gikk turen ut av bukta og gjennom Reinøysundet, så vi kom ut gjennom sundet mellom Sommarøy og Skogsøya. Tvers over mot sør så vi Reka i skaret innerst i Romsetfjorden.

Vi skar over mot Skogsøya og fulgte land utover mot nord. Det var blankt hav og knapt andre båter ute. Snart rundet vi Gjurneset på Skogsøya og kom inn i trolske Sandvika, med den spisse lille Gjurtinden som eventyrlig bakgrunn.

Det var svært få hus på denne siden av Skogsøya, men kraftledninger gikk det hele veien! Vi padlet videre langs de bratte, grønne liene, og så over til Myre og den mektige moloen som går ut derfra. Lenger ute lå det selvfølgelig merder, men de virket tomme.

Så rundet vi Bremneset og kom inn i brede, åpne Nordsandvika. Vi hadde tenkt oss at Nordsand skulle være en stor, flott badestrand, men der vi kom inn var det mange, små og veldig private båtstø. Med få båter og ingen mennesker. Vi fant et egnet stø og tok oss litt til rette. Med forskjellen som er her på flo og fjære måtte kajakkene ordentlig opp på land.

Planen var nå å gå en sti helt inn til Stigkollen og endelig komme oss opp i 707 meters høyde. Først måtte vi gjennom bebyggelsen innenfor stranda og finne denne stien. Bebyggelsen var delvis hus som har stått her lenge, delvis nyere hytter. Vi skjønte at mange familier har et sterkt bånd til dette stedet, selv om de ikke bor der fast lenger. Vi fulgte veier av slått gress, sog kom etter hvert innenfor, der myr og lyng og vann tar over.

Men så var det denne stien da. Sti fant vi, men den gikk feil vei! Norges kartverk sier at det går en sti langs vestsida av Storvatnet og Øvervatnet, som til slutt går opp i Solskardalen ved Stigkollen. Men stien vi fant gikk ned på motsatt side av Storvatnet. Vi trosset de ganske tydelige tegnene og brukte Norgeskart til å tracke oss langs den veien vi ønsket å gå. Det var bare våt myr og uframkommelig. Og masse molte! Ingen på Skogsøya som plukker molte?

Da vi nærmet oss eidet mellom de to vannene gikk vi opp på en høyde for å raste og bestemme oss for hva vi skulle gjøre. Jøye meg så langt det var inn til innerenden av Øvervatnet! Og ikke noe mere sti å se. Vi ga opp Stigkollen også denne gangen og konsentrerte oss om moltene.

Så gikk vi over eidet og fulgte den ordentlige stien – den som folk bruker – tilbake til Nordsand. Og fant uendelige mengder med flott molte på veien. Det var ikke planlagt så vi plukket i det vi hadde.

Da vi kom tilbake til kajakkene hadde sjøen fjæret kraftig og det ble litt høyt å droppe dem ned fra kaia. Vi måtte først bære dem opp på land og så ned i fjæra igjen. Så kunne vi padle ut i den store Nordsandvika igjen, på speilblankt hav.

Klokka var blitt 18 og det nærmet seg kveld. Men det var helt stille, ingen ting tydet på at vind og sjø skulle dra seg opp. Skulle vi virkelig bare padle tilbake den veien vi kom? Når vi først var kommet så langt kunne vi jo like godt padle rundt hele øya. Når ville vi få neste sjanse til det?

I 2020 padlet vi sørsida, ut til Høydalsvika, fordi vi ville opp på Stigkollen. Hvis vi padlet rundt nå, kunne vi også få sett Sørsand, den andre litt større stranda på Skogsøya. Tenk å padle så langt til havs under trygge forhold!

Slik ble det. Vi padlet stille utover langs den fine delen av Nordsand i retning Andneset, som er den nordligste spissen av øya. Fortsatt blankt hav, men lenger ute møtte vi lange, tunge dønninger. Disse fikk vi mer og mer fra siden, mens vi gynget innunder stadig høyere og brattere klippevegger. Det ble liksom mørkt og urolig rundt oss. Sjøen vasket hardt mot land med dumpe drønn, og vi holdt oss i god avstand. Det ble en respektinngytende ferd langs det bratte fjellet med dønningene inn fra siden. Ikke snakket vi sammen og ikke fikk vi tatt bilder på dette strekket.

Da vi kunne padle i mer sørlig retning roet vi oss ned. Landskapet roet seg også og det ble mye interessant å se på. Strekket fram til Sørsand var vakkert og avvekslende. Vi padlet mellom holmer og skjær, så skarv og ærfugl, masse tare i sjøen. Ute i vest hang sola lavt, mens landskapet på øya stadig vekslet. I sør så vi ganske fort to velkjente topper: Blåtinden på Dyrøya og Tindstinden på Tindsøya.

Så fulgte et kjedeligere strekk langs den bratte vestsida av Stigkollen. En ren transportetappe der vi begynte å angre på at vi skulle hele veien rundt Skogsøya. Men vi nærmet oss så smått Hjellsandvika, dit vi nådde på forrige tur. Og vi kunne i det minste kose oss med synet av øyene i Øksnes Vestbygd: Dyrøya, Børøya og Tindsøya, og fjellrekkene som kom ut på hver side av Børøyfjorden. Studere Blåtinden og Tindstinden, som vi var oppe på sommeren 2020. Ikke ofte vi ser dem fra nord!

Da vi stoppet ved flytebrygga på Tunnstad for å strekke litt på beina og spise nøtter og sjokolade, var klokka blitt 21. Vi visste at det var ennå et godt stykke igjen. Det tar sin tid å padle fra Tunnstad til kirka på Øksnes. Derfra krysset vi sør for Reinøya i retning Staven. Og hele veien var det speilblankt hav og dørgende stille.

Klokka var 22:20 da kajakkene skrapte bunnen i støet på Finnesan. Dette ble en lang tur på en magisk dag i Øksnes. Varmt og blikk stille.

Strava oppga at vi hadde padlet 31 km rundt øya og gått 6,5 km fra Nordsand og rundt Storvatnet. Hadde vi kommet oss på Stigkollen hadde det neppe blitt tur rundt hele øya i tillegg. Det er tungt å gå i myrer og hamrer, så vi var helt fornøyde med hvordan det ble!