Åmotan i Sunndalen

Det var så mye regn på slutten av denne ferien at vi nesten hadde gitt opp. Men så kom et nytt lite værvindu mens vi kjørte sørover fra Berkåk, og vi svingte av i Oppdal og kjørte til Gjøra camping i Sunndalen. Vi ville se Åmotan.

Min far kjenner Ola Gjøra fra Gjøra i Sunndalen, og har vært der mye på tur som pensjonist. En kombinasjon av vær og historiene hans førte oss dit. Vi nådde campingplassen i lett regn på kvelden 9. august. Morgenen etter letnet det, som Yr hadde lovet.

Åmotan er stedet der 3 fossende elver kommer ned hver sin dal og løper sammen, for å fortsette som ei elv ned til Driva i Sunndalen. Elva Grøvu kommen ned fra sørvest og er den som fortsetter ned i Driva. Grødøla og Linndøla møter den fra hver sin kant og blir med videre. Linndøla kommer østfra ned det mektige Linndalsfallet. Med seg på veien derfra har den Reppa, som kommer sørfra via Reppfallet. Grødøla kommer fra vest og styrter ut i Åmotan i form av det flotte Svøufallet.

Vi sjekket turmuligheten på nett og kart, og fant ut at det gikk an å følge en litt lengre runde opp fra gården Jenstad til toppen av Linndalsfallet, så rundt langs grusvei som krysser Reppa til Lundlia, der en kan ta seg rett ned til Åmotan, krysse Linndøla og følge sti opp til Jenstad igjen. Den gikk vi for!

Det er parkeringsplass ved Jenstad gård. Der fant vi et skilt som viste at vi kunne gå en kort tur direkte ned til Åmotan, eller starte den lengre rundturen oppover. Men altså, Jenstad er ikke så lett å bare gå forbi. Flotte gamle bygninger i dramatisk og idyllisk landskap inviterte til å bruke litt tid der. Vi svinset litt rundt i veien, og plutselig kom vi i prat med en kar. Han bodde i et nyere hus ovenfor de fine gamle gårdsbygningene og kunne fortelle litt av hvert om stedet.

Så var det på tide å starte turen vår. Vi knipset et bilde av turkartet ved parkeringen og la i vei oppover. Det er mye stigning i starten, hovedsakelig på sti i bratte, frodige skogslier. Og plutselig begynner Linndalsfallet å vise seg. Da hadde vi nådd Ørnsnydda, et flott utkikkspunkt.

Turen fortsatte langs stupene mot Linndøla, selvfølgelig heter det Styggedalen akkurat der. Så kom vi inn på en grusvei som førte oss til det gamle kvernhuset på toppen av fossen.

Om en vil på god gammeldags fottur i fjellet er det bare å fortsette innover Linndalen til Gammelsetra og Dindalshytta. Det skal visst være veldig vakkert oppå fjellet der. Vi krysset elva og fortsatte vestover igjen på andre siden. Der var landskapet mye roligere og turen gikk dels på sti og dels på grusvei. Vi gikk gradvis nedover og det ble mer og mer skog rundt oss. Vi krysset flere mindre bekker som renner ned i Linndøla, og den større Reppa, før vi plutselig sto på tunet til gården Lundlia.

Lundlia er den høyst og mest avsidesliggende gården i hele Sunndalen! Herfra skulle vi 350 høydemetre ned til Åmotan – det var en bratt nedtur! Vi møtte noen få andre turgåere på veien, italienere og tyskere. Tyskerne traff vi midt i nedstigningen og det gikk særdeles sakte. Vi nærmest jogget forbi dem. Forskjell på hva man er vokst opp med!

Stien kom ned til Åmotan med Grøvu på venstre side og Linndøla på høyre side. Vi gikk en avstikker til brua over Grøvu først. Så fulgte vi sti til brua over Linndøla. Åmotan er et ganske spesielt og spektakulært fenomen. Vi tok oss god tid der, sammen med en del utenlandske turister, før vi gikk den korte men bratte veien opp til parkeringen igjen. Mye naturopplevelse på 7 km!

Vi får komme tilbake en annen gang og gå i fjellene her!