Endelig på Geite

En tidlig helg i september lå vi altså i telt ved Leirvassbu for å gå 2000-metertopper som C ennå ikke hadde fått med seg. Lørdag gikk vi på Visbreatinden og Langvasshøe, i dag var det søndag og vi skulle opp på Geite før vi måtte dra hjem.

Geite hadde vi prøvd å nå på ski i påsken 2014. Den gangen kom vi nedover fra Sokse, og turde ikke ta turen over bandet til Geite uten sikringsmidler. Vi tenkte da at det ville være enklere å komme motsatt vei på sommeren. Nå lå alt til rette for et nytt toppstøt.

Nok en måneskinnsnatt og nok en frostmorgen, men det var nydelig solskinn og vi følte oss fantastisk heldige. Inne på Leirvassbu studerte vi kart og ruteinformasjon. Fra Leirvassbu til Bjørnskaret har vi gått mange ganger på vinteren. Nå var det omtrent samme trassé fra veien og over Tverrbyttbekken, men derfra skrått opp lia under Rundhøe for å komme opp på nordrygen til Geite.

Oppi skaret og langs ryggen til toppen av Geite er det bare ur, skre og større steinblokker. Men det er foholdsvis greit å ta seg opp på en slik fin, tørr dag. Og plutselig er vi på toppen.

På toppen er det varmt og vindstille og magisk utsikt. Bandet fra Geite som snor seg opp mot Sokse, Storebjørn på venstre side, Sauen, Kniven og Store Smørstabbtind på høyre side. Dessverre er det søndag og vi kan ikke bli sittende så lenge vi vil.

Turen ned igjen går ganske raskt. Det er jo ikke en veldig krevende tur; knapt 10 km med knapt 900 høydemetre. I dag gikk det lett! Det gode været bare holder og det føles totalt meningsløst å dra hjem nå. Men sånn er det ofte i fjellet, det er kun en helg man har. Og denne helga ble en innertier!