Svalbard på tvers våren 2014

Det var en gang i oktober at C plutselig fortalte meg:
«Jeg er blitt invitert til å være med og gå Svalbard på tvers. Jeg spurte om du kunne være med. Petter sa at hvis hun kan gå på ski kan hun være med.»

Svalbard?
Det stedet sto ikke på lista mi.

Petter er altså da en turkamerat av C som han har kjent siden et famøst brekurs en gang på 80-tallet, en av de som han går vår- og høstturer i høyfjellet sammen med. De derre tinderanglingsturene som jeg har vært ganske misunnelig på helt siden jeg ble sammen med C. Nå er Petter på Svalbard i embeds medfør og tar like godt initiativ til en vennetur på tvers av Spitsbergen.

Svalbard sto ikke på lista mi, men jeg sa ja uten betenkning. Det var snakk om å gå fra øst til vest på ski med pulk og telt. 8 dager, 7 netter i telt. Klart jeg ville være med!

Etter hvert dryppet det inn mer informasjon via mailer fra Petter i Longyearbyen. Turen skulle foregå i månedsskiftet april – mai. Vi skulle fraktes med skuter til østkysten og gå over til Isfjord Radio, som i våre dager er blitt hotell. Først ble det nevnt skuterfart tilbake derfra, men så ble det klart at returdatoen var identisk med Svalbard skimaraton, noe som gjorde det umulig å få skutere nok. Dermed ble det båt tilbake til Longyearbyen. Det syntes jeg hørtes like bra ut.

Snart dryppet også regningene inn. Vi bestilte flybilletter allerede i oktober, forhåndsbetalte 2 netter på Svalbard Lodge og 1 natt på Isfjord Radio omtrent på samme tida.  Allerede var regningen oppe i det jeg var vant til å bruke på 1 uke i Provence på våren. Men, klart det å reise til Svalbard er ikke gratis. Faktisk en av grunnene til at Svalbard ikke var på lista mi fra før. Heldigvis ble det billigere å fly enn forventet.

Det fantes en annen kobling mot Svalbard.

Svalbard har alltid hørt til i min oppvekst. Min farfar jobbet der i mange år, farmor var med ham på mange overvintringer, min onkel hadde tenårene sine der, og min far hadde også vært der halvannet år etter realskolen.

I invitasjonen hadde Petter sendt et kart med ruta vi skulle gå:

Skuter fra Longyearbyen til Agardh på østkysten. 8 dagsetapper hvorav 1 var til toppturer nær vestkysten, om alt gikk glatt. Siste stasjon var Kapp Linné, med Isfjord Radio. Derfra: Skuter eller båt tilbake til Longyearbyen.

Vinteren 2013/2014 handlet dermed i stor grad om forberedelser til Svalbardturen. Jeg visste at jeg ikke hadde alt utstyret jeg trengte, og jeg visste at jeg ikke visste ordentlig hva jeg trengte. Jeg lagde meg en liste over hva jeg hadde som var brukbart og hva jeg i hvert fall trengte i tillegg. Så prøvde jeg å skaffe meg det jeg manglet uten å kjøpe alt nytt, for det hadde jeg rett og slett ikke hatt råd til.

Alt løste seg etter  hvert, jeg fikk låne saker og ting i tillegg til det jeg kjøpte meg, og det ble en enestående tur. Med masse flotte opplevelser og masse, masse erfaringer. Jeg har etterpå blogget om forberedelser, gjennomføring og oppsummering av erfaringer.