Nordskottraversen
Nordskottraversen eller Skotstindtraversen. Det er uansett en sammenhengende rygg fra Sørskottind over Skotstindan til Nordskot i Steigen. Deler av den byr på kanskje den fineste ryggtraversering du kan finne i Norge. Vi regnet traversen som storslått men ganske grei. Det var før vi starten nedfarten fra den.
Aiguille d’Entrèves-traversen
Aiguille d’Entréves er 3604 m høy, og ligger sørøst for Mont Blanc, midt på grensa mellom Frankrike og Italia. Det morsomme er at den er høyeste punkt på en sylskarp egg som slett ikke er vanskelig å gå, bare veldig eksponert. Den er en av de store klassikerne i Mont Blanc-massivet og turen starter med den spektakulære Skyway Monte Bianco til Punta Hellbronner.
Tur på Glacier du Tour
Ny «hvit» tur ble opp Glacier du Tour til Aiguille du Tour (3542 moh), som ligger akkurat på grensen mellom Frankrike og Sveits. Den har en nordtopp på 3544, men det vanligste er å gå på sydtoppen; nordøstryggen opp og østveggen ned. Dette er vel det enkleste vi har gjort på bre ut fra Chamonix. Lette ruter uten egentlig klatring. Men man går på bre og skal krysse noen pass.
Rundtur over Dômes de Miage
Traversen over Dômes de Miage og Aiguille de la Bérangère var AKs første bud på alpin eventyrtur denne Chamonix-sommeren. Etter en lang og flott tur fra Les Contamines og opp Glacier de Tré la Tête, overnattet vi på Refuge des Conscrits. Planen var å starte kl. 5 om morgenen og gå først til Aiguille de la Bérangère, så opp de tre snøtoppene på Dômes de Miage, for å returnere ned breen igjen. Det ble ikke helt sånn.
Les Contamines – Refuge des Conscrits
AKs førstevalg denne sommeren
var Dômes de Miage-traversen. Hun hadde gått den før og unte oss andre en storslått opplevelse. For å komme til den måtte vi først bruke en dag på den idylliske vandreturen fra Les Contamines via Refuge Tré la Tête, til Refuge des Conscrits, der vi skulle overnatte. For noen ble dette eneste akklimatiseringsdag.
Gran Paradiso
Jeg hadde vært på min første jentetur i Chamonix i akkurat 1 uke før C kom etter og hadde et par dagers overlapp med oss. Så dro de andre hver til sitt, mens jeg og C dro over grensen til Italia. Der teltet vi i Valsaverenche og funderte på hvordan vi skulle gå opp på Gran Paradiso.
Petit Aiguille Verte
Det var på tide med en hvit dag igjen. AK var ikke i tvil: Petit Verte. Føreren sa at ruta var ganske enkel, bildet der ruta var tegnet inn så greit ut, og vi ville få en tur med Grands Montets-heisen, som vi ikke hadde vært på før. Ruta sto i PD som betyr Peu Difficile, «litt vanskelig».
Clocher-Clochetons
Klokketårn-traversen høyt oppe på Brevent-siden av Chamonix, så rimelig vill ut i føreren. 5 tindenåler klatres og rappelleres opp og ned over kun 120 m i luftlinje. Vanskeligste punkt er 5a, det meste av klatringen er grad 3-4, men, det er luftig. Luftig! Og man må over en «tyrolean» – dvs. få til sin egen taubane mellom to tårn for å komme over fra det ene til det andre.
Arête des Cosmiques
Så var vi her. Etter akklimatiseringsturer til Tête Rousse og Brevent, 2 kursdager i Valle Blanche med Arcteryx Academy, og 1 hviledag på Aiguillette d’Argentière, tok vi endelig tauet i egen hånd for å gå sommerens drømmetur: Cosmiques-ryggen.
Hamarøyskaftet
En litt omstendelig historie om en egentlig kort og lett tur, men været var ikke det beste og ga oss litt motstand. Hamarøyskaftet kan være «a walk in the park», men ikke denne gangen.