Mont Blanc
Om å plutselig bestemme seg for at toppen av Mont Blanc likevel er verdt en tur, fordi forholdene er perfekte, men heisen til Aiguille du Midi står og tur/retur Goûter-ryggen virker dølt, så da drar man isteden til Italia-siden og krysser breen til Refuge des Cosmiques den ene dagen, og går opp Trois Monts-ruta og ned Goûter-ruta den andre dagen. Det ble en riktig fin tur for paret fra Kjelsås med den beste dritten i midten en kan ha med på tur!
Aiguille d’Entrèves-traversen
Aiguille d’Entréves er 3604 m høy, og ligger sørøst for Mont Blanc, midt på grensa mellom Frankrike og Italia. Det morsomme er at den er høyeste punkt på en sylskarp egg som slett ikke er vanskelig å gå, bare veldig eksponert. Den er en av de store klassikerne i Mont Blanc-massivet og turen starter med den spektakulære Skyway Monte Bianco til Punta Hellbronner.
Rundtur over Dômes de Miage
Traversen over Dômes de Miage og Aiguille de la Bérangère var AKs første bud på alpin eventyrtur denne Chamonix-sommeren. Etter en lang og flott tur fra Les Contamines og opp Glacier de Tré la Tête, overnattet vi på Refuge des Conscrits. Planen var å starte kl. 5 om morgenen og gå først til Aiguille de la Bérangère, så opp de tre snøtoppene på Dômes de Miage, for å returnere ned breen igjen. Det ble ikke helt sånn.
Les Contamines – Refuge des Conscrits
AKs førstevalg denne sommeren
var Dômes de Miage-traversen. Hun hadde gått den før og unte oss andre en storslått opplevelse. For å komme til den måtte vi først bruke en dag på den idylliske vandreturen fra Les Contamines via Refuge Tré la Tête, til Refuge des Conscrits, der vi skulle overnatte. For noen ble dette eneste akklimatiseringsdag.
Petit Aiguille Verte
Det var på tide med en hvit dag igjen. AK var ikke i tvil: Petit Verte. Føreren sa at ruta var ganske enkel, bildet der ruta var tegnet inn så greit ut, og vi ville få en tur med Grands Montets-heisen, som vi ikke hadde vært på før. Ruta sto i PD som betyr Peu Difficile, «litt vanskelig».
Clocher-Clochetons
Klokketårn-traversen høyt oppe på Brevent-siden av Chamonix, så rimelig vill ut i føreren. 5 tindenåler klatres og rappelleres opp og ned over kun 120 m i luftlinje. Vanskeligste punkt er 5a, det meste av klatringen er grad 3-4, men, det er luftig. Luftig! Og man må over en «tyrolean» – dvs. få til sin egen taubane mellom to tårn for å komme over fra det ene til det andre.
Arête des Cosmiques
Så var vi her. Etter akklimatiseringsturer til Tête Rousse og Brevent, 2 kursdager i Valle Blanche med Arcteryx Academy, og 1 hviledag på Aiguillette d’Argentière, tok vi endelig tauet i egen hånd for å gå sommerens drømmetur: Cosmiques-ryggen.