Bispen og Kongen på en gang
Etter en fantastisk soloppgang på Isfjordeggen og en knapp formiddags søvn, skulle Sydeggen på Bispen til pers. Været ble så jo fint, vi kunne ikke vente i tilfelle det ble dårlig igjen!
Mont Blanc
Om å plutselig bestemme seg for at toppen av Mont Blanc likevel er verdt en tur, fordi forholdene er perfekte, men heisen til Aiguille du Midi står og tur/retur Goûter-ryggen virker dølt, så da drar man isteden til Italia-siden og krysser breen til Refuge des Cosmiques den ene dagen, og går opp Trois Monts-ruta og ned Goûter-ruta den andre dagen. Det ble en riktig fin tur for paret fra Kjelsås med den beste dritten i midten en kan ha med på tur!
Aiguille d’Entrèves-traversen
Aiguille d’Entréves er 3604 m høy, og ligger sørøst for Mont Blanc, midt på grensa mellom Frankrike og Italia. Det morsomme er at den er høyeste punkt på en sylskarp egg som slett ikke er vanskelig å gå, bare veldig eksponert. Den er en av de store klassikerne i Mont Blanc-massivet og turen starter med den spektakulære Skyway Monte Bianco til Punta Hellbronner.
Tur på Glacier du Tour
Ny «hvit» tur ble opp Glacier du Tour til Aiguille du Tour (3542 moh), som ligger akkurat på grensen mellom Frankrike og Sveits. Den har en nordtopp på 3544, men det vanligste er å gå på sydtoppen; nordøstryggen opp og østveggen ned. Dette er vel det enkleste vi har gjort på bre ut fra Chamonix. Lette ruter uten egentlig klatring. Men man går på bre og skal krysse noen pass.
Les Contamines – Refuge des Conscrits
AKs førstevalg denne sommeren
var Dômes de Miage-traversen. Hun hadde gått den før og unte oss andre en storslått opplevelse. For å komme til den måtte vi først bruke en dag på den idylliske vandreturen fra Les Contamines via Refuge Tré la Tête, til Refuge des Conscrits, der vi skulle overnatte. For noen ble dette eneste akklimatiseringsdag.
Petit Aiguille Verte
Det var på tide med en hvit dag igjen. AK var ikke i tvil: Petit Verte. Føreren sa at ruta var ganske enkel, bildet der ruta var tegnet inn så greit ut, og vi ville få en tur med Grands Montets-heisen, som vi ikke hadde vært på før. Ruta sto i PD som betyr Peu Difficile, «litt vanskelig».
Arête des Cosmiques
Så var vi her. Etter akklimatiseringsturer til Tête Rousse og Brevent, 2 kursdager i Valle Blanche med Arcteryx Academy, og 1 hviledag på Aiguillette d’Argentière, tok vi endelig tauet i egen hånd for å gå sommerens drømmetur: Cosmiques-ryggen.
Torfinnstindene fra vest
Torfinnstindene ligger som en jettekrone, fritt i terrenget sør og øst i Jotunheimen. En flott og effektiv tur ble det fra vest mot øst. Det betyr en del mer klatring og klyving og færre rappeller enn den motsatte veien fra øst, som er den de fleste går. Det er vel verdt å ta turen fra vest!
Normalveien på Stetind
Normalveien til Stetind omfatter ikke mye klatring, men er tøff og eksponert nok til å gjøre sterkt inntrykk. Jeg var ganske uerfaren med ryggtraverser da jeg gikk den. Sammen med det fantastiske været vi fikk har den gjort et uutslettelig inntrykk på meg.
Normalveien på Vågakallen
Normalveien opp på Vågakallen starter i Djupfjord og er en god dagsmars. Vi hadde flott vær, men det var fortsatt en del snø i rennene rundt toppen, som gjorde turen litt utsatt. Og den er jo faktisk litt luftig på sine steder. En storslagen tur som kan anbefales!