Sørøstryggen på Aiguilles de l’Index
Etter Dômes de Miage var det dags for hyggeklatring på bart fjell. Vi valgte sørøstryggen på Aiguilles de l’Index. Lett, morsom og eksponert tradrute på 6 taulengder. Dette var det vi trengte etter «monster-turen» de foregående to dagene.
Romsdalshornet
Om en kjølig men fin og grei tur opp på Romsdalshornet, en av de mest ikoniske fjelltoppene i Norge. Toppen gjør seg best på avstand. Turen er ikke altfor krevende. Utsikten fra den er storslått.
Clocher-Clochetons
Klokketårn-traversen høyt oppe på Brevent-siden av Chamonix, så rimelig vill ut i føreren. 5 tindenåler klatres og rappelleres opp og ned over kun 120 m i luftlinje. Vanskeligste punkt er 5a, det meste av klatringen er grad 3-4, men, det er luftig. Luftig! Og man må over en «tyrolean» – dvs. få til sin egen taubane mellom to tårn for å komme over fra det ene til det andre.
Arête des Cosmiques
Så var vi her. Etter akklimatiseringsturer til Tête Rousse og Brevent, 2 kursdager i Valle Blanche med Arcteryx Academy, og 1 hviledag på Aiguillette d’Argentière, tok vi endelig tauet i egen hånd for å gå sommerens drømmetur: Cosmiques-ryggen.
Reven og Lara
En liten solskinnshistorie om en fin klubbhelg med CKK til Hægefjell. Været var utrolig bra så tidlig i juni og rutevalget helt perfekt; Reven og Via Lara.
Mot sola mot kvelden
Mot sola på Hægefjell var en drøm i flere år. Da jeg endelig fikk gått den «på ordentlig», under ganske perfekte forhold, ble det en dramatisk opplevelse. Håper min dyrekjøpte erfaring kan være nyttig for andre.
Tradklatring i Wales
AK var så heldig å bli invitert til å klatre i Wales av Ed som var guiden hennes de siste 3 dagene av vinterklatretreffet i Skottland året før. Invitasjonen var for så vidt til alle i CKK som ville. Vi var 4 som dro og fikk oppleve en halv ukes walisisk tradklatring i det nydeligste landskap.
Nordryggen på Vågakallen
Nordryggen på Vågakallen er mye mer gåing og klyving enn klatring, men den er så lang at den krever sitt. 4+ kan høres lett ut, men blir seriøst nok på 13-14 taulengders fjellrute. Vi fikk en drømmetur i det beste været Lofoten kan oppvise.
Søre Dyrhaugstind og Dyrhaugsryggen
I løpet av noen flotte sommerdager får vi gått både Torfinnstindene fra vest og Dyrhaugsryggen fra Bandet. Dette er historien om en drømmetur opp Søre Dyrhaugstind og ned langs ryggen. Men det er usedvanlig stille i Hurrungane denne dagen. Etterpå får vi vite om tragedien som gjorde at vi nesten var de eneste som klatret der.
Torfinnstindene fra vest
Torfinnstindene ligger som en jettekrone, fritt i terrenget sør og øst i Jotunheimen. En flott og effektiv tur ble det fra vest mot øst. Det betyr en del mer klatring og klyving og færre rappeller enn den motsatte veien fra øst, som er den de fleste går. Det er vel verdt å ta turen fra vest!